Skipsfartens «Parisavtale»

Norsk skipsfart jobber kontinuerlig med å kutte utslipp, og norske rederier viser både stor vilje til nysatsing og omstilling. Ifølge resultatene fra årets medlemsundersøkelse presentert i denne rapporten oppgir ni av 10 rederier at de har investert i klima- og miljøteknologi om bord. 

Samtidig, skal norsk skipsfart opprettholde sin posisjon som internasjonalt ledende trenger vi nye virkemidler for å sette ytterligere fart på det grønne skiftet. Konkret ber vi om at midlene skipsfarten nå skal betale inn i EUs kvotesystem føres tilbake til næringen og brukes på utslippsreduserende tiltak. I EUs medlemsland vil det være et krav om at ETS-midlene brukes til klimatiltak. Vi risikerer å tape konkurransekraft om vi i Norge legger oss på et lavere ambisjonsnivå. 

2023 ble et historisk år. Etter tøffe forhandlinger i IMO klarte man å lande nye klimamål for næringen. Med et tydelig mål om klimanøytralitet i 2050 representerer det nye vedtaket på mange måter vår nærings «Parisavtale». Samtidig vil de nye klimamålene ha liten effekt hvis ikke IMO også klarer å enes om et konkret regelverk som sikrer veien til klimanøytralitet i 2050. 2024 blir et nøkkelår for dette arbeidet. 

Også i EU-sammenheng er 2024 et svært viktig år for skipsfartens klimaarbeid. 1. januar 2024 trådte EUs nye regelverk som inkluderer skipsfarten i EUs kvotehandelssystem i kraft, og med dette eksisterer det for første gang en internasjonal pris på skipsfartens klimagassutslipp. Vi mener det er svært viktig at IMO nå følger etter og etablerer en global prismekanisme for klimagassutslipp fra næringen vår og vi vil jobbe aktivt for å etablere internasjonal støtte for dette i 2024.