Kenneth Walland: – Offshoreerfaring ga oss en rolle i det grønne skiftet

Kenneth Walland og kollegene i Edda Wind passerte det første nåløyet i 2015. I 2023 setter de fem nye servicefartøy for havvindparker i operasjon.  

Norge ligger lang bak med havvindparker: –Det burde være mulig å ta en ledende posisjon på flytende havvindinstallasjoner, sier Kenneth Walland.  Foto: Håvard Solerød

Norge ligger lang bak med havvindparker: –Det burde være mulig å ta en ledende posisjon på flytende havvindinstallasjoner, sier Kenneth Walland Foto: Håvard Solerød

Edda Wind har sitt utspring i Østensjø Rederi som har drevet med offshore fartøy, slepebåter og hotellskip i nærmere 50 år. Kenneth Walland ble ansatt i Østensjø i 1994 og var daglig leder der fra 2016. Siden etableringen av Edda Wind i 2021 har han vært daglig leder i selskapet som utelukkende fokuserer offshore vind segmentet.  

–Vi startet opp for syv år siden. I startfasen ga vi anbud på et serviceoppdrag utenfor kysten av England for den danske havvindoperatøren Ørsted. Vi passerte nåløyet i konkurranse med 50 andre selskaper. Vår erfaring fra offshore olje og gass gjorde utslaget, sier Walland.  

Dette resulterte i to nybygg for offshore vind som ble levert i 2018. Siden levering har de operert ved vindparker på kysten av England.  

Fra kontorvinduet hans ved Smedasundet  i Haugesund synes to vindmøller på en øy like ved.  

– De produserer 3,2 MW hver, mens de største vindturbinene offshore nærmer seg 15 MW.  

Et nært forhold til hav og naturkrefter er en del av oppveksten på disse kanter.  

Yngstemann 

Kenneth vokst opp på en bondegård på Karmøy med kuer, husdyr og grønnsaksdyrking.  

– Jeg var yngstemannen i søskenflokken med to jenter og fire gutter. Jeg måtte finne på noe annet enn gårdsdrift, sier Walland.  

Han fullførte artium for så å ta hyre på båt. To av brødrene hans hadde reist ut først. De inspirerte lillebror til å gjøre det samme.  

– Inntil da hadde jeg knapt vært over svenskegrensa. Så plutselig, før russefeiringen var ferdig, flyr jeg til Bahamas og mønstrer på en tankbåt. Første stopp var USA. Så fulgte to måneder på sjøen i strekk med kurs for Korea. Jeg var aspirant på dekk og i maskinen, forteller Walland.  

Den første seilasen ga mersmak selv om arbeidsoppgavene til tider var både harde og møkkete. 

– Jeg seilte på et såkalt OBO skip som lastet både olje, bulk, jernmalm og kull. Tankene/lasterommene måtte vaskes for ny last. Det var ikke noen HMS-representant tilstede den gangen for å si det sånn, sier Walland.  

Han tok styrmannsskolen og skipperskolen, og sjøkrigsskolen med tjeneste som befal på kystvaktfartøy. Fartstid på forskjellige fartøy i utenriksflåten ga lag med erfaring før noen år som kontoransatt for Oljedirektoratet.  Her ble han bedre kjent med maritime regler og krav maritim, og olje-/gass virksomheten.  

– Etter en periode på land fikk jeg tilbud om jobb på cruiseskip med base i Miami. Jeg var lysten på å komme på sjøen igjen og sa ja, sier Walland.   

Kenneth Walland ble ansatt i Østensjø i 1994 og var daglig leder der fra 2016. Siden etableringen av Edda Wind i 2021 har han vært daglig leder i selskapet som utelukkende fokuserer på offshore vind segmentet. Foto: Håvard Solerød 

Hobby og livsstil 

Erfaringer fra cruise og andre fartøy kommer til nytte i driften og designet av serviceskipene til havvindparkene. 

Et typisk SOV fartøy (Service Operation Vessel) for havvindparkene har rundt 60 lugarer, mens CSOVene (Commisioning Service Operation Vessel), som også kan assistere under bygging av havvindparker, vil ha det dobbelte så mange om bord.  

At mannskap og driftspersonell har tilfredsstillende mat og standard på leveforholdene om bord bidrar til et ”happy” skip, som er viktig forutsetning for å gjøre en god jobb. Kvalitet på besetning og skip er kritisk for vår leveranse og blir verdsatt av våre oppdragsgivere.   

Walland innrømmer at han kan ha vanskelig for å begrense engasjementet i detaljer i prosjekteringen av nye båter. Fagfolkene i Edda Wind får stadig input fra daglig leder.  

– Du kan si at skipsdrift-og design har blitt livsstil og hobby for meg. Det begynte med fartøyene i Østensjø Rederi og har fortsatt med havvindfartøyene i Edda Wind. Samtidig har vi veldig gode folk i Edda Wind og samarbeidspartnere. De kan mer enn meg, sier Walland.  

Servicefartøyene i havvindparker krever mye av de samme systemene som offshorefartøyene. I tillegg kommer skreddersøm for vindoperatørenes sine behov.  

Det blir mange overføringer til vindmøllene både av personell og last. Gangbruene på fartøyene er en av nøklene til sikkerhet og effektivitet i operasjon.  

Bevegelseskompensasjon 

– Gangveier og kraner er bevegelseskompenserte. Uansett hvor mye hvor mye båten hopper skal tuppen av gangbroen stå i ro inntil vindturbinene, sier Walland.  

Aktørene som opererer havvindparkene har innført det de kaller for ”Stepless Approach”. 

– Det skal ikke være terskler eller hindringer noe sted i arbeidsflyten deres. Fra verksted og lager nede i båten skal alt kunne kjøres på traller inn i heis og over gangbrua til turbinene. Vi må dokumentere effektiviteten i arbeidsflyten fra de står opp om morgenen og går fra lugaren til messa, til skifterom og arbeidet i turbinen og tilbake igjen, forklarer Walland.

Racet mot hydrogen 

Den grønne profilen til havvindparkene avhenger mye av at servicefartøyene forurenser minst mulig.  

– Motorene og fremdriftslinjen er utrolig gjerrige på drivstoff. Vi legger til rette for bruk av hydrogen i konseptet som kalles Liquid Organic Hydrogen Carrier (LOHC). Pilotprosjekter pågår nå. Teknologien er klar. Den må skaleres, testes og godkjennes for maritim bruk av klasseselskaper og flaggstatsmyndigheter før drift, sier Walland.  

Konkurrentene jobber med andre løsninger, sier Walland.   

Det pågår et race mot implementering av hydrogen og annet alternativt drivstoff.  

–Noen kan komme med løsninger som gir nullutslipp for deler av operasjonene. Vi jobber mot komplette løsninger med kontinuerlig nullutslipp. Det vil være en fjær i hatten for kundene våre å kunne skilte med det, sier Walland.  

Målet er at LOHC som drivstoff vil være virkelighet for Edda Wind fartøy fra 2026.  

Først ut: Edda Breeze er det første i en serie av CSOVs (Commisioning Service Operation Vessels). Skipet ble levert i juni 2022, her fra et besøk i Oslo i september 2022. Foto: Bård Gudim

Først ut: Edda Breeze er det første i en serie av CSOVs (Commisioning Service Operation Vessels). Skipet ble levert i juni 2022, her fra et besøk i Oslo i september 2022. Foto: Bård Gudim

Stappet med norsk teknologi 

Så langt har Edda Wind bygget fartøyene ved verft i Spania. 

–De er nesten å betrakte som familie etter en rekke offshorefartøy, slepebåter og nå havvindbåter. De bygger veldig gode fartøy til riktig pris. Samtidig er båtene fullstappet med norsk teknologi. Rundt 40 prosent av båtens verdi er fra norske underleverandører. Finteknologien er norsk, sier Walland. 

Etter at dette intervjuet ble gjennomført, ble det i februar kjent at Edda Wind har kontrahert ytterligere fire nye havvindskip. To av disse skal bygges ved Vards verft i Ålesund, mens to skal bygges ved Vard-verftet i Vietnam.

Klar for hydrogen: Edda Brint er klargjort for å ta i bruk drivstoff basert på hydrogen. Brint betyr hydrogen på dansk. Foto: Astilleros Balenciaga 

Klar for hydrogen: Edda Brint er klargjort for å ta i bruk drivstoff basert på hydrogen. Brint betyr hydrogen på dansk. Foto: Astilleros Balenciaga 

På børs 

Utbyggingsprosjekter for havvindparker står i kø. Markedet er nesten å regne som et Klondyke. Globalt behov for spesialiserte servicefartøy i 2030 beregnes til ca. 250 skip. Rundt 30 spesialfartøy for service i havvindparker er i arbeid på nisjen i dag. 

De fire neste båtene våre har langtidskontrakter fra 5 til 15 år. Vi ser frem til å få levert det første fartøyet som ikke er bundet til langtidskontrakt høsten 2023. Det vil gi oss spillerom til å inngå kortere kontrakter som etterlyses i dagens marked, sier Walland.  

I november 2021 ble Edda Wind notert på hovedlisten på Oslo børs. Selskapet har hatt rivende utvikling også på eiersiden. Først var Østensjø Rederi eneeier. Så kom Wilh. Wilhelmsen ASA inn i et 50/50 joint  venture. I dag er det fire selskaper som eier tilsammen ca. 75 prosent; Østensjø Rederi, Wilh. Wilhelmsen ASA, Geveran Trading/John Fredriksen og Xlat Holdings/Quantum Pacific.  

Interessen var stor ved lansering på børs. Aksjen ble fulltegnet flere ganger i løpet av en halvtime, sier Walland.

Gründeren 

Johannes Østensjø etablerte Østensjø rederi i 1974. Rederiet er fortsatt familieeiet. Rederen beskrev Walland som en komplett leder både med hensyn til operasjon og det kommersielle da Edda Wind så dagens lys.  

–Johannes var eneeier i oppstarten av Edda Wind. Han er en utrolig modig mann som ikke er redd for å prøve nytt. Han har latt meg og mine kolleger få lov til å utfolde seg og ta skritt med ny teknologi, sier Walland.  

Nå har Edda Wind nettverkene til Wilh. Wilhelmsen, John Fredriksens og Idan Ofers  selskaper å spille på. Syv år etter oppstarten av offshore vind satsingen har Edda Wind ti skip på beddingen.  

Det har vært utrolig hektisk og krevende i perioder. Forarbeidet til børsnoteringen skjedde under koronarestriksjonene. På en uke hadde vi 40 møter på Teams. Effektivt, men tøft tidsskjema var det, sier Walland.  

Han vil ikke si tallet på hvor mange servicefartøy for havvindparker de har om ti år.  

Vi vil være markedsleder, sier Walland om ambisjonene.

Fremtidig potensial 

  • Havvind har allerede et sterkt fotfeste i Europa med en installert kapasitet på nærmere 18,5 GW, og globalt kan kapasiteten potensielt komme opp i mer enn 100 GW innen 2030. Av dette er det beregnet at flytende havvind vil utgjøre ti prosent av markedet, som potensielt kan forsyne 12 millioner husstander med kraft i 2030. (equinor.com) 
  • - Den første publikasjonen om utsiktene for havvind fra Det internasjonale energibyrået (IEA), Outlook 2019, indikerer en industriell mulighet tilsvarende 1 billion US-dollar innen 2040, og muligheten til å bli en av de fremste teknologiene for kraftproduksjon over hele verden. 
  • 29. mars ble de to første områdene på norsk sokkel, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II utlyst.

Norge sent ute 

En langtidskontrakt på 15 år er for en havvindpark på kysten av Skottland. Så langt er oppdragene lokalisert i Frankrike, Storbritannia og Tyskland.  

– Vårt hovedmarked er Europa, men i USA, Taiwan og Asia forøvrig er det interessante prosjekter som vi ser på, sier Walland.  

Langs norskekysten er det stille.  

– Det planlegges havvindprosjekter i Norge. Et av dem ligger  rett utenfor stuedøra vår (Utsira Nord)., Ingen av prosjektene er tildelt ennå. Det betyr at våre tjenester ikke er aktuelle her før ca. 2030. Norge ligger langt bak med havvind. Myndighetene sier at toget ikke er gått, men det står i alle fall på perrongen med røyk i skorsteinen, sier Walland.  

De fleste havvindparker rundt om i Europa ligger på forholdsvis grunt vann med bunnfaste vindturbiner. Etter hvert blir færre områder tilgjengelig og flytende turbiner blir en aktuell løsning. 

– Norge burde være godt rustet til å ta en posisjon med flytende havvindparker. Med bred erfaring fra flytende plattformer og avanserte oppankringssystemer offshore må det være mulig, mener Walland.

Nattesøvn 

På fritiden kobler han av med båt og fiske. I feriene reiser familien til i feriehuset i Spania eller til Canada. 

– Datteren vår jobbet i et annet rederi her, men flytter nå til Quebec i Canada hvor kona mi kommer fra. Sønnen vår studerer Energiteknikk på Ås. Barna er nok litt farget av min bransje, sier Walland.  

Den yngre generasjonen står på barrikadene i det grønne skiftet. Samtidig er Edda Wind et bevis på at erfaringen fra arbeidet med olje- og gass er verdifull for å få det til.  

Sover du bedre om natten som deltaker i det grønne skiftet? 

– På sikt vil jeg tro det. Jeg ser at neste generasjon har et helt annen fokus på dette enn vår. Du slipper en del spørsmål når du jobber innenfor den grønne gren. Vi føler at vi bidrar og er en viktig brikke i dette skiftet, sier Walland.