Havvind
Rederiforbundets medlemmer er allerede godt etablert i havvindmarkedet, men det er på andre lands sokler. Det er betydelige leveranser fra norsk industri og rederinæring inn mot bunnfast havvind i dag. Norges sterke posisjon innen maritim og landbasert industri gir oss et unikt utgangspunkt for å ta lederrollen også i utviklingen av flytende havvind.
For å lykkes med å imøtekomme fremtidens behov for fornybar energi, er verden avhengig av å bygge ut store mengder utslippsfri kraftproduksjon. Landbasert vind og solenergi har frem til nå dominert utbyggingen på de fleste kontinenter, men fra 2030 kan havvind bli et viktig supplement.
En utbygging av havvindindustrien i Norge og på norsk sokkel vil også være avgjørende for Norges energibehov etter hvert som aktiviteten innen olje- og gassindustrien går ned. Norsk maritim næring har en ledende posisjon i det internasjonale markedet for havvind. Rederiforbundets medlemmer leder an i det globale bunnfaste havvindmarkedet.
Det benyttes i høy grad norske skip og teknologi, og det bidrar til en rekordhøy eksport fra norsk leverandørindustri til bunnfast havvind. Et hjemmemarked vil gi et sterkt løft for leverandørindustrien, da det vil muliggjøre utvikling og testing av teknologi og driftsløsninger i større skala. Ikke minst vil det være viktig for å få ned kostnadene på flytende havvind.
Flytende havvind er et begrenset marked i dag, men har stort potensial i fremtiden. Det anslås at norske aktører kan oppnå en årlig omsetning innen flytende havvind på mellom 22 og 115 milliarder kroner i 2050, avhengig av markedsutvikling og fremtidig konkurransekraft.3 Forutsigbarhet, gode rammevilkår og en utvikling av en ledende verdikjede for flytende havvind vil være avgjørende for norske aktørers markedsandel.
Rederiforbundets medlemmer peker også på at bedre tilgang på prosjekter er viktig for å oppnå videre vekst. Selv om norsk næringsliv vinner frem i internasjonale markeder, mangler prosjektene som kunne utgjort et hjemmemarked for havvind i Norge. Det er dessuten viktig at prosjektene er lønnsomme, at rammebetingelsene er klare når investeringsbeslutninger skal tas, og at de ikke endres uten tett dialog med næringen.
