Oppdatering•07. februar 2024
NORMA Cyber skal gi operativ støtte til myndighetene på maritim cybersikkerhet
Norske myndigheter har valgt Norwegian Maritime Cyber Resilience Centre (NORMA Cyber) som samarbeidspartner for arbeidet med maritim sektor respons (SRM). Dette er en anerkjennelse av den kompetansen og kapasiteten Norma Cyber har bygget opp siden oppstarten for tre år siden.
Oppdraget ble gitt til NORMA Cyber av Kystverket, som sammen med Sjøfartsdirektoratet er beredskapsmyndighet for maritim sektor. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har tildelt Kystverket rollen som sektorvis responsmiljø (SRM) for maritim sektor, og det er Kystverket som er NORMA Cybers oppdragsgiver.
NORMA Cyber skal blant annet formidle relevant og aktuelle sårbarhetsvarsler for maritim sektor, og bidra til at aktørene i størst mulig omfang melder tilbake om mulige IKT-sikringshendelser. Videre skal NORMA Cyber gi råd til ekstraordinære situasjoner og hendelser relatert til IKT-sikring, og bidra til håndtering og oppfølging av varsler og rapporter.
- NORMA Cyber startet som et bransjeinitiativ hvor flere virksomheter i næringen gikk sammen om å samarbeide innen cybersikkerhet. Nå har vi vokst til mer enn 110 medlemsvirksomheter og vi har bygd opp nisjekompetanse for maritim næring. Det er gledelig å se at vi også kan bidra inn mot norske myndigheter og her er det store synergier siden vi alle ønsker å oppnå det samme. Vi ser frem til å støtte Kystverket, men samtidig fortsettet arbeidet med å videreutvikle våre medlemstjenester sier dagglig leder Lars Benjamin Vold. i NORMA Cyber
Dette oppdraget innebærer blant annet at NORMA Cyber, sammen med oppdragsgiver, inngår i relevante fora hos Nasjonalt Cybersikkerhetssenter (NCSC). Videre vil NORMA Cyber få et større informasjonstilfang, og ansvar for å dele aktuell informasjon innad i maritim sektor. I sum vil de oppgavene NORMA Cyber skal ivareta, bidra til å støtte det viktige oppdrag for å sikre maritim sektor, som med sine havner, skip og landorganisasjoner er kritisk for infrastruktur, handel og beredskap.
Oppdateringer•17. januar 2025
Verdens første skip med fullskala karbonfangstsystem om bord
Solvang ASAs Clipper Eris, verdens første skip med fullskala-anlegg for karbonfangst- og lagring om bord, forlot dokken til Seatrium 16. januar .
– Karbonfangst om bord kombinert med eksisterende renseteknologi er et betydelig steg på veien mot å avkarbonisere deep sea-flåten. Dette fremstår som en av de mest lovende løsningene for fremtidens skip, sier Edvin Endresen, administrerende direktør i Solvang ASA i en pressemelding.
Solvangs Clipper Eris er det første skipet som er utstyrt med et fullskalasystem for karbonfangst og -lagring om bord. Anlegget renser eksosen, noe som reduserer CO2-utslippene med opptil 70 prosent. CO2 lagres deretter i tanker på dekket for videre transport til lagring eller gjenbruk.
Prosjektet er et samarbeid mellom Solvang, Wärtsilä, MAN Energy Solutions og SINTEF. Solvang har allerede syv nye fartøyer under bygging, alle designet og klare for installasjon av karbonfangtsanlegg. Rederiet mottok støtte fra Enova i 2023, som gjorde det mulig å starte pilotprosjektet med Clipper Eris.
Skipet har de siste månedene vært i tørrdokk for ombygging, og 16. januar presenterte prosjektteamet skipet i Singapore.
Endresen peker på to avgjørende faktorer for å lykkes med karbonfangst i skipsfarten: global infrastruktur og reguleringer.
– CO2 kan resirkuleres og brukes i landbaserte industrier, men den globale infrastrukturen for utslipp må utvikles raskt. I tillegg må IMO implementere effektive reguleringer slik at de globale klimamålene for 2030 og 205 nås. Forutsigbarhet er nødvendig for at industrien skal investere i løsninger som reduserer CO2-utslipp, sier Endresen.
Les mer om Solvangs arbeid med utslippskutt her
Oppdateringer•13. desember 2024
Enighet i meklingen med SAFE
Norges Rederiforbund og SAFE kom fredag til enighet hos Riksmekleren. Enigheten innebærer at SAFE fremover får forhandlingsrett på tariffområdet for NOR-registrerte offshorefartøyer.
- SAFE fremmet krav om å få forhandlingsrett for dette tariffområdet så langt tilbake som i 2002/04 - som den gang endte i en langvarig konflikt. Ettersom SAFE de siste årene har hatt stor medlemsvekst på tariffområdet og det forslaget som ble fremlagt av Riksmekleren gir en god modell for innfasing og samarbeid de nærmeste årene, fant vi det riktig å akseptere dette forslaget, sier forhandlingsdirektør i Rederiforbundet Pål Tangen.
Les resultatet på Riksmeklerens nettsider www.riksmekleren.no
Oppdateringer•13. desember 2024
Pressevakt +47 917 21 575
For henvendelser fra presse, ring: +47 917 21 575
Press enquiries: +47 917 21 575
Oppdateringer•12. desember 2024
Mekling med SAFE
Norges Rederiforbund og Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren (SAFE) startet torsdag 12. desember kl. 10:00 tvungen mekling hos Riksmekleren vedrørende SAFEs krav om å få forhandlingsrett på tariffområdet for NOR-registrerte offshorefartøyer, som i dag er dekket gjennom tariffavtaler med de tre sjømannsorganisasjonene (NSOF, DNMF og NSF)
Meklingsfristen er satt til kl 24:00 den 13. desember. Dersom det ikke kommer på plass en løsning, har SAFE varslet streik for drøye 80 medlemmer fordelt på 11 offshoreservicefartøyer fra den 14. desember.
Oppdateringer•08. november 2024
Inntil 100 millioner kroner til senter for maritim KI
Forskingsrådet lyser ut inntil 100 millionar kroner til et nasjonalt senter for kunstig intelligens (KI) for maritime aktører.
– Norsk maritim næring er i verdstoppen, og vi må raskt ta i bruk ny teknologi for å halde på vår posisjon. Et senter for kunstig intelligens i maritim sektor vil øke konkurransekraften og verdiskapingen i den maritime næringen, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskingsrådet.
Senteret vil ha en total ramme på 75-100 millioner kroner og vare i fem år, med oppstart i 2025. Senteret skal vere et samarbeid mellom næringsliv, forskingsmiljøene og offentlig sektor.
Det maritime senteret for KI kommer i tillegg til KI-sentrene som allerede er lyst ut under “KI-milliarden”.
Utlysingen har søknadsfrist 12. mars 2025 og vil om kort tid være tilgjengelig på nettsidene til Forskingsrådet.