Skipsfarten kan finansiere egen omstilling

Dette debattinnlegget sto på trykk i Finansavisen 12.10.2023, og på nett 11.10.2023.

Red tanker seen from above

Ved årsskiftet skjer en svært viktig endring for skipsfarten. Da inkluderes skipsfarten i EUs system for handel med klimakvoter. Det betyr at vi for første gang får en internasjonal prising av klimagassutslipp fra skipsfarten. Det gir penger i kassen til EU, og Norge. De pengene bør Norge bruke klokt.

EU har bestemt at pengene som betales inn skal gå tilbake til grønne energi- og klimatiltak i EU-landene. Norge bør gjøre det samme, og vi etterlyser politisk vilje og nødvendige avklaringer fra regjeringen.

Norsk skipsfart jobber kontinuerlig med å kutte utslipp. Utslippene fra skip kommer ganske enkelt gjennom at man må bruke olje og diesel til å få skipene i fartsretning. Utslippene kan kuttes gjennom energieffektivisering, for eksempel ved bedre skrog, propeller som trenger mindre kraft og andre tiltak for effektiv seilas. Men dersom skipsfarten skal kutte utslippene sine helt, trenger vi utslippsfrie alternativer til olje og diesel. Alternativene krever store mengder fornybar energi, enten det er hydrogen, ammoniakk, metanol eller andre energiløsninger.

Dette er dyrt. Veldig dyrt. Dersom overgangen til fornybarsamfunnet overlates til markedet alene, tyder alt på at fossil energi også fremover vil være det mest lønnsomme – og at fornybarprosjekter vil forbli gode ideer på tegnebordet. Med andre ord trengs det vilkår som sikrer at denne omstillingen drives gjennom markedet.

Når skipsfarten nå blir en del av kvotesystemet, vil norske skip betale mellom 2 og 3 milliarder kroner inn gjennom kvotesystemet. Vi bør følge eksempelet til EU og sørge for at midlene som betales fra skipsfarten for egne utslipp, føres tilbake til den maritime næringen for å kutte nettopp disse utslippene.

Vi trenger effektive politiske virkemidler som sikrer overgangen på en måte som gir oss mest igjen for det vi satser på. Vår inngang er ikke å be om statlige subsidier, men heller å få gjennomføre omstillingen med de pengene næringen nå skal betale inn.

Vi har ikke låst oss til en bestemt innretning, men vi etterlyser politisk dialog og viktige avklaringer. En måte å løse det på er å sette opp et fond etter modell av NOx-fondet. Fondet har bidratt til å kutte utslipp av NOx, samtidig som inntektene har finansiert utslippsreduserende tiltak. En øremerking av pengene som betales i kvotesystemet vil på samme måte gi gode incentiver ikke bare til å kutte utslipp fra eksisterende skip, men også sikre finansiering av ny grønn teknologi i skipsfarten. En annen modell er å bruke inntektene til å finansiere differansekontrakter som sikrer konkurransedyktige priser på alternative energibærere til olje og diesel.