EUs 2040-mål øker presset på politisk handling
Norge står i fare for å bli fraseilt av EU på grønn maritim omstilling dersom regjeringen ikke tar grep.
I en oppdatering av klimamålene har EU foreslått 90% kutt i utslippene innen 2040.
Dermed rykker datoen for lav- og nullutslipp frem med ti år. Det haster mer enn noensinne å få på plass skalering av teknologi og grønt drivstoff.
Kampen om grønn ledertrøye
Transportsektoren er den eneste som ikke har klart å kutte utslippene sine. EU peker spesifikt på skipsfart og luftfart som utfordrende, og som et satsingsområde. Det innebærer konkret at skipsfart og luftfart skal få prioritert tilgang på utslippsfritt drivstoff.
- Vi vet regjeringen har store politiske ambisjoner, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norges Rederiforbund
- Men vi må gå fra ord til handling. Ambisjoner alene kutter ikke utslipp. Vi trenger konkrete rammevilkår som sikrer alternative energiløsninger for å nå målene.
I verdensflåten går i underkant av 2 prosent av skipene på alternative drivstoff – totalt ca. 2000 skip. Foreløpige tall viser at ca. 180 av disse er organisert i Norges Rederiforbund. Altså er oppunder 10 prosent av skipene i verden som går på alternative drivstoff, norskkontrollerte.
- Norge er verdens fjerde største skipsfartsnasjon målt i verdi, og har allerede verdens grønneste flåte. Men vi må ikke la norsk lederskap bli en sovepute, sier Solberg
Etterlyser avklaring om kvotemidlene
Siden 1. januar 2024 har skipsfarten blitt en del av EUs kvotehandelssystem og betaler kvoteavgift for seilinger i EU. Norske skip vil alene betale opp mot 3 milliarder kroner i avgift når ordningen er fullt innfaset etter 2026. I EU-landene øremerkes kvoteinntektene til klimaformål. I Norge har vi ingen forpliktelse til å gjøre det samme, og midlene vil gå til å dekke inn generelle utgifter i statsbudsjettet dersom vi ikke bestemmer oss for aktiv bruk av midlene til grønn omstilling.
- Dette er et tiltak næringen har etterlyst også i Norge, og burde være en klimapolitisk «no-brainer». Isteden risikerer vi at norsk skipsfart sakker akterut, mens EU setter opp farten, fordi regjeringen ikke følger opp sine ambisjoner med konkret politikk, sier Solberg.
Lanserte CCS-strategi
Samtidig som klimamålene for 2040 ble oppdatert lanserte EU en ny strategi for karbonfangst – og lagring (CCS). Med de oppdaterte 2040-målene anslår EU at de må fange 50 millioner tonn CO2 i året frem til 2040 (280 millioner tonn totalt), og opp til 450 millioner tonn innen 2050. I tillegg må det fanges 1-200 millioner tonn CO2 direkte fra atmosfæren.
Danmark og Nederland ble trukket frem som pionérer, sammen med Norge og Island, når det gjelder lagring av CO2 i industriell skala.
20 av EUs medlemsland har CCS/CCU som del av deres nasjonale strategier for energi og klima i dag, mens Tyskland, Frankrike og Østerrike jobber med nasjonale strategier.
- Norge har lagringskapasitet på sokkelen og en skipsfart som ser store muligheter i å bidra til både norske og europeiske ønsker om lagring av CO2 under havets bunn.