– Jeg tenker mye på neste generasjonsskifte

– Du vet aldri hva som kan skje. Historien har lært meg det. Jeg har allerede skrevet to testamenter, sier Knut Nikolai Tønnevold Ugland om hvorfor han tenker så langt i ung alder og god form.

Omstendighetene rundt hans inntreden i rederiet synes fjernt denne dagen. Atmosfæren i rederibygget er rolig som om bord på skip i rolig sjø på lang krysning.  Skjermene på veggene i kontorlandskapet viser skipenes bevegelser.

Fjernet risiko etter kapring

– Bulkskipene våre er stort sett over alt med unntak av Vest-Afrika og Svartehavet, sier Ugland.

For tre år siden utspant det seg en situasjon som forklarer unntakene.

– I 2019 opplevde vi at et av skipene våre ble kapret utenfor Vest-Afrika. Piratene holdt mannskapet fanget oppe i en elv i Nigeria. Flinke og erfarne folk i Den Norske Krigsforsikring forhandlet. Mannskapet kom fra det med livet i behold, men vi har besluttet at rederiet ikke skal operere der eller i konfliktområder som Svartehavet. Selv om fraktratene kan være gode får andre ta seg av det. Det er ikke slik vi skal drive, sier Ugland.

På skjermen befinner bulkskipene Lunita, Belita og Star Norita seg utenfor Valparaiso i Chile. Carmencita, Jorita, Isabelita og Ellenita laster og losser i Sørøst-Asia, mens Olita er i bevegelse på sørspissen av Australia.

Kona til Johan Milmar Ugland, som grunnla rederiet i 1930, ble kalt for Sarita. Det er opprinnelsen til at skipene fikk ”ita” i endelsen.

– Johan Milmar oppholdt seg mye i Sør Amerika til å begynne med. I 1915 giftet han seg med Sara i Peru. Sara var liten av vekst. Derfor fikk hun kallenavnet Sarita av lokalbefolkningen, forteller Knut. 

Uglands Rederi har hatt både bilskip og tankskip i flåten. Opp gjennom årene har familiemedlemmer brutt ut og startet for seg selv. Bulkskip med tørrlast er kjernevirksomheten i Uglands Rederi i dag. De eier flåten med 12 skip i supramax/ultramax størrelsen, som er hakket under de største innen bulk. Skipene har kraner om bord og frakter alt fra korn og soyabønner til metall og skrap.

To supplyskip, kranskipet Uglen og et titalls lektere, er mest på oppdrag for offshoreselskaper langs norskekysten.

Canadian Ship Management er et managementselskap  på østkysten av Canada som ble etablert den gangen Uglands Rederi kontraherte shuttletankere på slutten av 1990-tallet. Den siste ble skrapet i Tyrkia for tre år siden. Managementselskapet er fortsatt  med i porteføljen med rundt ti skip som eies av andre.

En ny virksomhet i selskapet siden Knut overtok er et kapitalforvaltningsselskap.

– Det er ikke shipping-relatert. Tanken bak er å ha en godt diversifisert finansportefølje som gir en jevn avkastning og som veier opp mot svingningene i shipping, sier Knut.

Opprykk innen tre år

– En brann i havnen i Chile forsinker, kommenterer operasjonsmanager Simon Larsen samlingen av tre av bulkskipene deres utenfor Valparaiso.

Samtlige skip er leid ut til befraktere, inklusive mannskap og teknisk drift. Det er befrakterne som må håndtere forsinkelsene overfor lastens eiere. Det er ingen uro å spore i Grimstad. Skip og mannskap er uskadet.

– Vi har valgt å kun være en «tonnage provider». Det har vist seg å være en gunstig modell nå. Samtidig har vi har alle funksjoner her og kan gjøre mer «på huset» senere. Tidligere var vi mer aktive som operatør og booket laster og hentet skip i markedet. Det er jo litt mer spennende å drive slik så plutselig blir det aktuelt igjen, sier Knut.

Larsen og Ugland går over til å prate om jakten på fotballspillere. Operasjonsmanageren har spilt midtstopper for Vålerenga, Start og Jerv. Knut er tidligere keeper for Jerv, som er hjemmelaget til Grimstad.

Morfaren Johan Jørgen Ugland, som satte Knut på toppen av rederiet, var også lidenskapelig opptatt av fotball i kombinasjon med Grimstad.

Slik gikk det til at rederiet ble hovedsponsor for Jerv og var med å løfte laget opp i øverste divisjon. Men i fjor ble det nedrykk etter at kvalikplassen røk til Sandefjord. Planen er at laget skal rykke opp igjen i løpet av tre år.

– Styreformannen i Jerv jobber i rederiet. Han har fått grønt lys til å bruke 50 prosent av stillingen på klubbarbeidet. Et fotballag i elitedivisjonen betyr mye for en liten by som Grimstad. Vi er tungt inne som sponsor og følger opp investeringen, sier Knut, fullt klar over at ikke alle medarbeiderne er like interessert i fotball.  

Nytt fjøs

Dagen startet med at Knut kjørte sønnen Johan Milmar på 2,5 år til barnehagen. Sønnen er oppkalt etter grunnleggeren av rederiet. Han har ei lillesøster hjemme som er seks måneder gammel.  

I løpet av formiddagen er Knut innom slektsgården hvor de bor noen få steinkast fra kontoret. Det bygges en ny driftsbygning på gården. Kapasiteten utvides fra 100 til 200 kyr. Melkeproduksjonen på 360 tonn i året vil øke til drøye 600 tonn.  

– Hadde jeg jobbet fulltid på gården, med avløser hver tredje helg, kunne vi tjent penger på Ugland gård, sier Knut og synes ikke fremmed for tanken. Men tiden strekker ikke til. Han og kona har ansatte til å gjøre gårdsarbeidet.

Bunnlinjen har ikke like stort fokus for gårdsbruket som for de andre virksomhetene selskapet lever av.

– Gårdsbruk er et ærlig og fint arbeid. Ugland gård reddet familien og nærområdet under krigen. Morfar var veldig tydelig på at hvis selskapet slet kunne det ikke gå på bekostning av gården. Jeg skal gjøre mitt for å følge opp gården på min vakt, sier Knut.

En episode fra oppveksten, som morfaren likte å fortelle om, var da de to luket ugress sammen i grønnsakshagen. Fem år gammel sa Knut: «Det er moro å jobbe, morfar.»

I tenårene ble Knut med besteforeldrene på skipsdåp i Korea. Morfaren så etter hvert barnebarnet som den rette til å overta og løste ut aksjepostene som tilhørte hans barn. Samtidig testamenterte han nesten halvparten av rederiet til stebestemoren til Knut.

I 2010 dør Johan Jørgen Ugland 88 år gammel hjemme på gården. Han og Knut hadde akkurat vært på styremøte i USA. At Knut Nikolai på 23 år arver milliardverdier vekker oppsikt i media, men det er en liten bris sammenlignet med stormen som venter.

Et halvt år senere blir stebestemoren funnet død i leiligheten sin på Lysaker. Hun gikk bort bare 57 år gammel. Plutselig er Knut enearving med utsikter til å få full kontroll over rederiet.

– Helikopter hang over huset med fotografer som tok bilder gjennom vinduene. Etterforskning og avhør hos politiet fulgte, sier Knut.  

Etterforskning viste at dødsfallet kom av hjertefeil. Flere i familien til stebestemoren hadde gått bort i ung alder før henne.

Morfaren hadde lagt til rette for at Knut skulle få et tiår med gradvis overgang og støtte av kompetansesterke folk. 35 år gammel fikk han full kontroll over verdiene i selskapet. Et år etter overtakelsen synes stø kurs å være stikkordet.

– Vi har et flatt hierarki med masse erfaring og kompetanse å dra veksel på. Vi diskuterer oss imellom og kommer frem til beslutninger på grunnlag av det. Det er en veldig god tone her, sier Knut om hverdagen og bedriftskulturen han har arvet.

– I løpet av de ti siste årene har det blitt noen færre medarbeidere med naturlig avgang. Digitaliseringen har effektivisert arbeidsflyten, sier han om ting som har forandret seg.   

Til sammen har rederiet rundt 60 medarbeidere på land i Grimstad og Stavanger. Antall sjøfolk er mellom 600-700, brorparten av dem filippinere. I tillegg til rederiet eier han flere virksomheter samlet i morselskapet J.J. Ugland Holding og søsterselskapet Nymo i Grimstad. Skipsverftet Nymo har 230 ansatte. Kranene i Vikkilen tårner opp i vinduet bak ryggen hans på kontoret.

– Så langt kan jeg litt om alt, men innser at jeg aldri vil bli utlært, sier Knut, som er med i styrene til de forskjellige forretningsområdene.

– I perioder kan jeg fordype meg i enkelte områder. Et opphold hos bulkrederiet Oldendorff i Hamburg og København var nyttig. I 2018 og 2019 jobbet jeg for det engelske rederiet Swire i Singapore. Jeg var på operasjonsavdelingen med beregning av laster, ruter, bunkers, agenter og mer. Pandemien forkortet oppholdet. Som familie ser vi for oss nye opphold i Singapore på jobb for eget rederi, men vi flytter nok ikke tilbake, sier Knut.

Langsiktighet og Grimstad

Han kom inn i rederiet i 2007 på tampen av et par år med gode fraktrater før finanskrisen slo til.

– Vi hadde gode kontrakter som hang igjen de første fire-fem årene etter 2008. I denne perioden fornyet vi flåten til fordelaktige priser og fikk inn moderne supra og ultramax skip som var bedre på fart og forbruk, sier Knut om det første tiåret ved roret. 

Bulkflåten er redusert fra 16 til 12 i denne prosessen. Det grønne skiftet spiller inn for tidspunkt for bestilling av nye skip.

­– Vekst er ikke noe poeng i seg selv. Det viktigste er god drift med sunn økonomi. Vi er privilegerte som eier skip med lite gjeld.

Han ser det grønne skiftet komme.

– Vi kontraherer nok noen flere konvensjonelle bulkskip fra japanske verft for å sikre noe fornyelse, men sitter litt på gjerdet med hensyn til ny teknologi og hva som blir den gjeldende drivstofftypen.

– Våre bulkskip seiler rundt i alle verdens krinkler og kroker. De er i stor grad avhengig av infrastrukturen i havnene. Vi tror at nye teknologi og drivstoff-varianter først vil gjøre seg gjeldende på større skip som seiler i mer faste mønster og mellom store havner, sier Knut.

For Grimstad

Da han sto i mål som keeper for Jerv gjaldt det å minimalisere risikoen for baklengsmål og unngå tap for bylaget til Grimstad. Lagspill på jobb går på tvers av generasjoner.

– Verdier jeg har arvet, som ikke er påtatt, er det å bry seg om Grimstad og arbeidsplasser, og skape ting lokalt. Vi har vært her siden 1930-årene og skal forhåpentligvis være her i lang tid fremover. Det krever et litt annet tankesett hvis du skal skape noe som varer i flere generasjoner. Man må være langsiktig og ikke gjøre valg for kortsiktig profitt.  

Knut henter også inspirasjon hos vennen Thor Hushovd, som har satt Grimstad på kartet med å vinne VM på sykkel og grønne trøyer i Tour de France.

– Jeg elsker å sykle. På det meste syklet jeg 12-15 000 kilometer i året. Med småbarn og jobb blir det mer løping for å holde seg i form. Jeg setter stor pris på å være i god form, sier Knut.

Hushovd har meldt flytting til Monaco, men er på besøk og har fortsatt hus i Grimstad.

– Jeg foretrekker også klimaet lenger syd i Europa, men er samtidig hjemmekjær, sier Knut.

Mellom ordene skimtes et løfte om aldri å flagge ut.

– Man kan aldri si noe helt sikkert her i livet, men enn så lenge går det an å drive shipping fra Norge.

Han refererer blant annet til uttalelsen fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum som på talerstolen på årskonferansen til Norges Rederiforbund i mars, la forslaget om å fjerne rederiskatteordningen dødt.

–  Hvis rederiskatteordningen skulle bli fjernet, og høy formueskatt og utbytteskatt og alt som hører med opprettholdes, kan det bli voldsomt vanskelig å drive et rederi og konkurrere internasjonalt. Da kan du like godt drive fra et annet sted, sier Knut.  

Hva om rederen ser ti år frem i tiden?

– Da har vi forhåpentligvis klart for oss hva slags type skip vi skal satse på med hensyn til det grønne skiftet. Jerv spiller i elitedivisjonen. Kanskje barna spiller fotball eller har begynt å vise interesse for noe av det vi driver med. De står fritt til å drive med det de vil, bare det har noe med landbruk, shipping, industri eller kapitalforvaltning og gjøre, sier Knut med et lurt smil.