– En mulighet som kommer bare én gang hvert hundrede år

Dagen etter at en større avtale er i boks setter lederen i Altera Infrastructure seg tilbake i stolen og sender takknemlige tanker til kolleger og bestemoren sin. Så retter hun blikket fremover. 

Ingvild Sæther i Altera med hvit strikkegenser og tørkle i halsen. I bakgrunnen et gult hus med røde karmer.

Ingvild Sæther i Altera Infrastructure har industriell revolusjon i sikte. Foto: Håvard Solerød 

Det er fredag og den gode stemningen på kontoret er til å ta og føle på.

– Det kommer en pressemelding på mandag, sier Ingvild Sæther på spørsmål om hva som har skjedd.

Arbeidet med å posisjonere seg inn mot CO2 fangst står øverst på agendaen for den langsiktig strategien til selskapet.

– Vi er ekstremt optimistiske på hvordan CCS (Carbon Capture and Storage) som industri kan utvikles. Skal vi nå Paris-målene, og det må vi jo, er karbonfangst en del av løsningen. Med vår kombinasjon av erfaring, kompetanse og ressurser er vi i unik posisjon til å ta en lederrolle. Transport av CO2 kan bli nesten like stort som transporten av olje og gass er i dag, sier Sæther.

Rederiet Altera Infrastructure er en tungvekter på infrastruktur for offshore energi med hovedkontor i Stavanger. Flåten teller 37 skip fordelt på 8 taubåter, 20 tankskip og seks FPSOer(Floating Production Storage and Offloading),  to lagerskip samt et skip dedikert til vedlikehold og sikkerhet.

Med folk og skip har oppdraget vært å få olje og gass opp fra havbunnen og videre siden 1980-tallet. Nå ser Altera forretningsmuligheter i CO2 som skal fraktes andre veien og pumpes ned i havbunnen.

– Det er en industriell revolusjon som skal skje i løpet av et tiår. Den vil bringe massive endringer for hele verden i et tempo og en skala som vi ikke har sett før, sier Sæther.

I april fikk Altera konsesjon for etableringen av reservoar for lagring av CO2 på norsk sokkel. De er involvert i etableringen av infrastruktur for CO2 fangst med myndigheter og industri i flere europeiske land.

– I mitt hode bør vi tenke på dette slik vi tenkte da vi fant olja, sier Ingvild.

Hun trekker frem et utsagn fra tidligere ordfører i Stavanger, Arne Rettedal (1926-2001). Rettedal blir sett på som en nøkkelperson i etableringen av Stavanger som landets oljehovedstad på 1960- og 70-tallet.

– Rettedal var en visjonær person. Han så mulighetene for hvor stort olje og gass kunne bli for Norge. Det var mange barrierer, men han trosset skeptikerne og sa: ”Dette må vi bare få til”.

 

Tre kvinner rundt et møtebord hos Altera Infrastructure i Stavanger

På kontoret hos Altera Infrastructure: Fra venstre; Trine Oaland, Tove Trædal og Ingvild Sæther. Foto: Håvard Solerød 

Vokste med selskapet

I 1997 etablerte Statoil og Rasmussengruppen et selvstendig selskap med navnet Navion AS. Forretningsgrunnlaget var bøyelasting av olje med spesialutrustede skip i tillegg til et bredt spekter av tjenester innen maritim offshore og transport av olje og gass.

Da Navion i ble solgt til canadiske Teekay i 2002 fikk ordfører Leiv Johan Sevland den nye eieren til å love at virksomheten fortsatt skulle ha en betydelig tilstedeværelse  i Stavanger.

Ved siden av Stavanger har de i dag baser i Aberdeen, Trondheim, Rotterdam, Manila, Rio de Janeiro, St. John’s og Perth.

Sæther har 25 år bak seg i selskapet som i dag heter Altera Infrastructure med 2500 medarbeidere. For seks år siden tok hun rollen som CEO.

– Jeg følte meg ikke kvalifisert for jobben. Brookfield, som er en av verdens mest sofistikerte finansielle selskap, kom inn på eiersiden. De var også usikre på om jeg var rett person. Det var ingen lett jobb til å begynne med. Det var grusomt i to år. Jeg kunne driften og det å drive butikken, men var ikke vant med å jobbe med de finansielle planene og møte banker og investorer, husker Sæther.

Hun vokste med oppgavene.

–Nå er det «jysla kjekt», som vi sier på stavangersk, sier Sæther

 

Det å få være i en internasjonal bransje med internasjonale folk som du treffer hele veien gir meg mye. Du blir hekta.

Ingvild Sæther

Ekstremt fokus på folk

I Teekay og nå Altera fant hun utfordringer å vokse på. Hun kaller årene bak henne som en lekegrind av muligheter. Som leder ønsker hun det samme for kollegene sine.

– Altera bygger videre på en veldig sterk kultur. Det er et enormt spillerom hvis du vil ta rommet og levere på det. Det handler om å spille deg så god som du kan bli, og så god som andre kan bli sammen med deg, sier Ingvild.

Kollegene som finner seg til rette i selskapet er folk som ønsker å ta det rommet de får og gripe mulighetene. Atmosfæren som skapes på jobben gir henne energi og motivasjon til å fortsette i samme spor.

– Det er ingen her som setter seg tilbake og sier at dette ikke er mitt ansvar. Dette skaper dynamikk som er utrolig tilfredsstillende å arbeide i, sier Sæther.  

Selv har hun ikke hatt en karriereplan. Veien har blitt til underveis. Det var litt tilfeldig at shipping ble levebrødet, men det er her hun vil være. 

–Det er få bransjer hvor du er så på pulsen av det som skjer i verden. Hendelser, og det politiske klimaet, har umiddelbar påvirkning på hvordan dagen blir; om ratene eller oljeprisen går opp eller ned. Det å få være i en internasjonal bransje med internasjonale folk som du treffer hele veien gir meg mye. Du blir hekta. Det er ikke mange som skifter bransje etter å ha kommet inn i shipping, sier Sæther.

Som kvinnelig leder i en mannsdominert bransje er det sjelden hun tenker på det som et tema.

–For meg er det en antikvarisk problemstilling. Kvinner og menn er like kapable til å gjøre jobben. I møter i Korea har jeg opplevd å sitte overfor menn som konsekvent har henvendt seg til min nærmeste mannlige kollega, men dette er unntaket. Jeg får respekt som leder innenfor shipping og opplever at det er jobben du gjør som teller, ikke hvilket kjønn du har, sier Sæther.

To tusen sjøfolk er en uvurderlig del av stammen med kompetanse og erfaring i Altera. Blant dem er det få kvinner.

– Det er sant. Det kan være at periodene borte fra familie gjør det ekstra vanskelig med små barn. Vi jobber for en god balanse og mangfold blant alle våre ansatte. Sjøfolkene er nøkkelpersoner også på landsiden, sier Sæther.

Skip lastet med CO2

Skip av typen FPSO (flytende produksjonsskip) er de mest kompliserte fartøyene i Altera sin flåte både når det gjelder bygg og drift. Altera er pionerer i denne nisjen med røtter tilbake til 1990-tallet. Til sammen har de bygd FPSOer for flere milliarder dollar.

–Fartøyet Petrojarl Foinhaven hadde sitt første oppdrag på feltet Foinaven vest for Shetland på 1990-tallet.  Det er et av de de mest værharde farvann i verden. I møte med byggingen av infrastruktur for CO2-fangst får vi bruk for disse erfaringene og kompetansen som har akkumulert seg gjennom årene. Vi har ingeniører som har håndtert planlegging, gjennomføring, kommisjonering og operasjon, og vi har de kommersielle modellene fra bøyelast, sier Ingvild.

Hun ser at store finansielle fond har penger klare til å investere Energy Transition; det grønne skitet.

–CO2-fangsten innebærer kostbare prosjekter som riktignok krever enorme investeringer, men det er ikke mangel på kapital som er den store utfordringen. Det som mangler er den industrielle kompetansen til å realisere prosjektene. Den har vi, sier Sæther.

En dedikert stab på huset, som teller 25, jobber utelukkende med CO2 fangst og ny infrastruktur allerede før Altera har lagt inn den første bestillingen på skip for CO2 frakt.

– Vi regner med at det må skje i løpet av 2024. Først trenger vi å få på plass lagring av CO2, som er en kritisk del av verdikjeden. I dag ville jeg vært mer engstelig for å investere en milliard dollar i tankskip med konvensjonell fuel enn å bestille et skip designet for transport av CO2. Det er et enormt behov for å komme i gang nå, sier Sæther.

 

Ingvild Sæther i Altera med hvit strikkegenser og tørkle i halsen. I bakgrunnen havnen og et gult hus med røde karmer.

–Det er en industriell revolusjon som skal skje i løpet av et tiår. Den vil bringe massive endringer for hele verden i et tempo og en skala som vi ikke har sett før, sier Ingvild Sæther. Foto: Håvard Solerød 

Bestemor og åpne spørsmål

Den gode stemningen på kontoret denne fredagen kom etter å ha ferdigforhandlet en stor kontrakt for en av FPSOene. 

Kvelden før diskuterte Sæther med en av søskenbarna sine om oppveksten og hvem som har vært med å påvirke til den de er i dag.

– Vi snakket om bestemoren vår. Hun har hatt enorm påvirkning på hele flokken og gitt drivkraft som er nyttig for oss alle, sier Ingvild.

Bestemoren bodde i nabohuset under oppveksten deres i Stavanger.

–Hun leste alltid bøker og stilte oss en masse spørsmål. Hun stilte bare åpne spørsmål og var aldri nedlatende eller forutinntatt når vi svarte. Bestemor var intellektuelt nysgjerrig til hun døde 92 år gammel, forteller Ingvild. 

Hun kan bruke bestemorens strategi på jobb for Altera.

–Bestemor har gitt meg en god porsjon sunt bondevett og er en del av plattformen min i dag. Evnen til å stille åpne spørsmål, uten å være forutinntatt på hvilke svar som kommer, øker sjansene for å finne de gode svarene, sier Ingvild.

Som bestemoren har hun alltid flere bøker under lesing på fritiden. På spørsmål om hva Sæther leser nå, svarer hun:

–Jeg begynte akkurat på ny bok av en norsk forfatter som heter Nina Lykke. Så holder jeg på med bok om organisasjon og ledelse og en om makroøkonomi, sier Sæther.

Alternativ avkobling er brødbaking.

–Det å bake brød er en langsom prosess som krever tid og ikke så mye tankevirksomhet. Jeg baker mye, sier Ingvild om fritid som gir energi til å ta fatt på nye oppgaver.  

Bærekraft og dilemma

”Leading the industry to a sustainable future” er visjonen til Altera Infrastructure. CO2 fangst er en del av det bildet, men den gjelder også kjernevirksomheten av i dag som er FPSOer/bøyelastere.

– I 2017 bestilte vi en serie på seks bøyelastere for Nordsjøen som var en teknisk revolusjon i forhold til den forrige generasjon. De kan gå på LNG og batterier. Avgasser fra lasten kan nyttiggjøres som fuel. Det innebar 40 prosents reduksjon i utslipp, sier Sæther.

Den nye generasjonen bøyelastere har høyere kapitalkostnad og lavere driftskostnad.

– Det betyr at vi må ha en høyere dagrate i utgangspunktet for å få den samme inntjeningen. Kunder, som får lavere driftsutgifter, kan likevel forhandle raten ut i fra dagraten til båter som ikke har redusert utslippene. Det er et dilemma, sier Sæther om en av erfaringene fra jobben om å gjøre shipping mer bærekraftig.

Alle erfaringer bakes nå inn i horisonten med CO2 fangst og den kommende industrielle revolusjonen hvor Altera Infrastructure posisjonerer seg i spiss.