Verdiskaping

Norsk maritim næring sysselsetter nær 90 000 mennesker i Norge og skaper verdier for 219 milliarder kroner i året.

One male and one female working on the deck of an AHTS

Maritim næring er sterkt utsatt for internasjonal konkurranse. Dersom Norge skal bevare sin posisjon som en maritim stormakt, trenger vi vilkår som gjør det mulig for næringen å møte og ta del i denne konkurransen.  

De viktigste vilkårene for å sikre en konkurransedyktig maritim næring med høy verdiskaping og sysselsetting er rederiskatteordningen, nettolønnsordningen for sjøfolk og et attraktivt skipsregister. 

Norge er et av få land med en komplett maritim klynge. Det betyr selskaper som designer, bygger, opererer og omsetter skip, og leverer utstyr og tjenester. Kjernen i klyngen er rederiene. De utgjør den største delen av maritim næring, målt i både verdiskaping og sysselsetting.

Aktiv maritim politikk fører til flere skip med norsk flagg 

Som skipsfartsnasjon er det viktig for Norge å ha en stor andel av flåten under norsk flagg. En større flåte gir Norge en viktigere stemme og mer gjennomslagskraft i internasjonale fora som FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO). Det bidrar også til å bevare og styrke maritim kompetanse i Norge. Den viktigste faktoren for at selskaper velger Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) fremfor utenlandske registre er at rederiene har stabile og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge, samt en velfungerende norsk sjøfartsadministrasjon.  

Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) teller 752 skip per 1. januar 2025. I Norsk ordinært register (NOR) er det i overkant av 130 skip. Det norske flagget er attraktivt for rederiene i utenriksflåten, og har hatt en god vekst de siste årene. Rederier ser på det norske flagget som et kvalitetsstempel og vil gjerne seile med norsk flagg på sine fartøy. Derfor er det viktig at gode rammevilkår opprettholdes.

Rederiskatteordningen

Rederiskatteordningen er en avgjørende årsak til at Norge har forblitt en av verdens største skipsfartsnasjoner. Den norske rederiskatteordningen bygger på EU-regler, og vi finner tilsvarende ordninger i for eksempel Danmark, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Spania, Hellas, Portugal og Italia. Ordningen er avgjørende i en konkurransepreget næring for at norske rederier skal stille på like vilkår som rederier i andre land. 

Gjennom flere tiår med en politisk målsetting om å styrke den norske konkurransekraften er norsk maritim posisjon styrket og ivaretatt. En avvikling av ordningen vil gi store konsekvenser for norsk næring og føre til at mange skip flagges ut til andre land. Mange land tilbyr rederier attraktive og konkurransedyktige rammevilkår, og mobiliteten til skipene gjør at en avvikling av den norske rederiskatteordningen vil medføre at den norske maritime næringen bygges ned, og isteden etableres i andre land. Dette vil få store konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping i hele Norge. 

Privat eierskap er viktig for innovasjon, sysselsetting og grønn omstilling 

For at selskaper skal velge å registrere skip og legge hovedkontorene til Norge må rammebetingelsene være stabile, forutsigbare og konkurransedyktige i møte med andre land.  En høy andel av norske rederier har privat norsk eierskap. 

Formuesskatten er en skatt på norsk eierskap. Den betales kun av norske eiere, som gjør at det er billigere for en amerikaner eller en tysker å eie et rederi i Norge enn det er for nordmenn. Det svekker konkurransedyktigheten til selskaper eid av nordmenn fordi de får en utgift som utenlandske eiere ikke får.   

Ettersom formuesskatten beregnes av verdiene til selskapet, for eksempel aksjeverdien eller verdien på eiendeler selskapet har (kontorbygg, maskiner, båter osv.), betyr det at skatten må betales selv om bedriften går med underskudd. Eierne må ofte ta utbytte fra bedriften for å betale formuesskatt. Da må de også betale utbytteskatt selv i situasjoner hvor utbyttet kun tas ut for å kunne betale formuesskatt. Det tapper bedriftene for kapital, og går utover bedriftenes evne til å investere i egen bedrift. Ulempen blir større all den tid dette er en skatt som ikke rammer selskaper eid fra utlandet som norske selskaper konkurrerer mot. I en tid hvor det må gjøres store investeringer i klimanøytral teknologi og nye grønne løsninger, er det uheldig å inndra midler fra selskapene som heller burde gått til denne typen investeringer. Derfor bør formuesskatten på såkalt arbeidende kapital fjernes. 

Tilskuddsordningen gjør det lønnsomt å ansette norske sjøfolk

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er avgjørende for å sikre at vi rekrutterer norske sjøfolk om bord på norske skip. Ordningen gir tilskudd basert på innbetaling av norsk forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, avgrenset med et øvre utbetalingstak per person. Refusjonsordningen er en god investering i norsk maritim kompetanse og innovasjon.

De siste årene har tilskuddsordningen blitt svekket.

I Rederiforbundets siste medlemsundersøkelse svarer drøyt syv av ti rederier at de vurderer å erstatte norske sjøfolk med utenlandske dersom ordningen blir ytterligere svekket i 2025. Dette gjelder for samtlige segmenter, bortsett fra riggsegmentet. Samtidig svarer drøyt 40 prosent av respondentene at det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil erstatte utenlandske sjøfolk med norske dersom makstaket for nettolønnsordningen fjernes

Norske sjøfolk jobber først og fremst på norske skip. Dersom ordningen styrkes vil det kunne bidra til en større rekruttering av norske sjøfolk til norske skip. I tillegg vil rekrutteringen også styrkes gjennom økt bruk av lærlinger og andre opplæringsstillinger om bord.