Sanksjoner
Sanksjoner er et utenrikspolitisk virkemiddel, og implementeres for å få til en endring i adferd eller politikk.
Sanksjoner kan innføres mot enkeltland, ikke-statlige aktører (som for eksempel terroristgrupper), bedrifter og enkeltpersoner.
Det er FN og EU som er de to viktigste internasjonale institusjonene som fatter beslutninger om innføring eller opphevelse av sanksjoner. Beslutningene i FN og EU avgjør i stor grad også hva Norge gjennomfører av sanksjoner. USA har i flere tilfeller dessuten innført ytterligere sanksjoner mot land og aktører som er mer omfattende enn FN og EU.
Alle vedtak om sanksjoner mot stater, personer og enheter som fattes av FNs sikkerhetsråd er folkerettslig bindende, og Norge og alle FNs medlemsland må derfor implementere disse vedtakene. I tillegg vedtar også EU egne sanksjoner. Som en hovedregel legger Norge seg på samme linje som EU i sanksjonsspørsmål.
I mange tilfeller eksisterer det derfor minst tre ulike sanksjonsregimer (FN, EU og USA), som bedrifter må forholde seg til. Sanksjonsregimene er i varierende grad overlappende. For eksempel, da sanksjonene mot Russland ble innført i 2014 innførte USA strengere sanksjoner enn EU på enkelte områder. Den nylige oppmykningen av Iran-sanksjonene viser denne utfordringen i enda større grad, da USA av historiske og politiske årsaker, opprettholder (med få unntak) sanksjoner for egne statsborgere og selskapers virksomhet mot Iran.
Norge
Norge har for tiden sanksjoner mot 18 stater og ikke-statlige aktører.
For at FN og EU-sanksjoner også skal være gjeldende i Norge, må de gjennomføres i norsk rett gjennom forskriftsendringer som fremmes av Utenriksdepartementet. Sanksjoner får anvendelse på norsk territorium, om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon, overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg, overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning, og overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge.
Norske myndigheter har ikke instruksjonsmyndighet overfor private selskaper, men generelt forutsettes det at selskapene innhenter nødvendige tillatelser, og de oppfordres til særskilt varsomhet i omstridte områder. Norske myndigheter tar generelt ikke stilling til uløste maritime avgrensningsspørsmål som ikke gjelder norske farvann.
Utenriksdepartementets oversikt over gjeldende sanksjoner og restriktive tiltak
USA
USA har ca 25 ulike sanksjonsregimer mot stater og ikke-statlige aktører. Det er «Office of Foreign Assets Control» (OFAC) i det amerikanske finansdepartementet som er ansvarlig for å implementere og håndheve det amerikanske regelverket.
OFAC har omfattende informasjon om gjeldende regelverk, herunder utdypende FAQs
På websidene til OFAC finnes det en søkbar database for personer og enheter som er på amerikanske sanksjonslister. Den er tilgjengelig her
OFAC vedtok den 6. april 2018 flere endringer i sanksjonsregelverket mot Russland. Medlemmene gjøres særskilt oppmerksomme på listeføringen av ytterligere russiske personer og selskaper, såkalte Specially Designated Nationals (SDN) og Blocked Persons. Se nærmere her.
Det følger av OFACs nettsider at “All assets subject to U.S. jurisdiction of the designated individuals and entities, and of any other entities blocked by operation of law as a result of their ownership by a sanctioned party, are frozen, and U.S. persons are generally prohibited from dealing with them. Additionally, non-U.S. persons could face sanctions for knowingly facilitating significant transactions for or on behalf of the individuals or entities blocked today.”
OFAC – additional guidelines 14.06.15
EU
EU vedtar og implementerer egne sanksjoner. Oversikt over EUs tiltak kan leses her
Spørsmål og svar om EUs politikk
Russland
Det juridiske sanksjonslandskapet er komplekst av minst fire grunner:
- En rekke stater og EU vedtar egne sanksjoner. (I EU omtales sanksjoner som restriktive tiltak.) Disse er ikke alltid overlappende.
- Listene over sanksjonerte personer og virksomheter er svært omfattende
- Sanksjonsbestemmelsene er til tider vage i sin ordlyd og skaper dermed rom for fortolkning og skjønn
- Sanksjonsregelverket utvides i et tempo vi aldri noensinne har opplevd tidligere
I tillegg til å vurdere egne rettslige forpliktelser, er vi kjent med at flere av våre medlemmer tar stilling til omdømmeaspektene i virksomheten opp mot sin interaksjon med russiske interesser.
Hva kan og bør du gjøre for å forsikre deg om at din virksomhet opptrer i samsvar med det til enhver tid gjeldende sanksjonsregelverket?
- Konsulter relevante staters nettsider for å finne oppdatert sanksjonsregelverk. Vi anser USA, EU og UK for å være særlige relevante, i tillegg til norsk regelverk som publiseres på Utenriksdepartementets nettsider (samt Lovdata).
- Gjør en grundig vurdering av din virksomhets berøringsflate opp mot listeførte navn eller enheter eller sanksjonerte forretningsområder. Det er straffbart å handle i strid med gjeldende sanksjoner.
- Vi legger til grunn at våre medlemmer opptrer i samsvar med det til enhver tid gjeldende sanksjonsregelverk.
Er handelen lisenspliktig?
I tillegg til alle sanksjonsbestemmelser, fines det noen former for eksport som omfattes av den generelle lisensplikten. I praksis betyr det at du må søke om eksportlisens for eksport av varer, teknologi og tjenester som omtales i eksportlisensforskriften. For norske virksomheter kan alle lisenspliktige varer og tjenester som er omfattet av eksportkontroll finnes på vareliste I og vareliste II. som er hjemlet i forskrift om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester (eksportkontrollforskriften).
Gjennom å oppgi medlemskap i Rederiforbundet, tilbyr non-profit organisasjonen TRACE 10 % avslag på kjøp av deres søketjenester. Trace vil for eksempel kunne vurdere om aktører rederiene har et kommersielt forhold til er listeført og dermed som hovedregel forbudt å handle med. https://www.traceinternational.org/
Ved tvil eller spørsmål, ta kontakt med Rederiforbundets sanksjonsteam og søk eventuelt advokatbistand hos for eksempel Nordisk Sjørettsforening som Rederiforbundet har et tett samarbeid med.
En rekke maritime aktører har publisert sanksjonsråd på sine nettsider. Kontraktuelle implikasjoner beskrives blant annet av BIMCO. For mer info, se her: https://www.bimco.org/insights-and-information/contracts/20220224-ukraine-situation
Eventuelle spørsmål kan også stilles til Utenriksdepartementet som nylig har opprettet en publikumstjeneste sanksjoner@mfa.no. Vi oppfordrer våre medlemmer til å stille spørsmålene via Rederiforbundet.
Iran
Som følge av atomavtalen mellom de såkalte P5+1 landene og Iran sommeren 2015 fikk Iran betydelige internasjonale sanksjonslettelser i januar 2016. USA opprettholder med få unntak sitt generelle handelsembargo for egne selskaper og statsborgere (primærsanksjoner), men har avsluttet de fleste sanksjoner rettet mot ikke-amerikanske personer og selskapers virksomhet i Iran.
Informasjon fra norske myndigheter om endringer i sanksjonene overfor Iran
Informasjon fra Amerikanske myndigheter (OFAC)
OFAC har en "ofte stilte spørsmål" oversikt som oppdateres jevnlig
Selskaper som vurderer Iran-handel må foreta en grundig due diligence der blant annet følgende faktorer bør belyses:
- Er “US persons” involvert i transaksjonen?
- Involverer transaksjonen produkter som opprinnelig er fra USA eller har amerikansk innhold?
- Er iranske motparter, eller andre aktører, fortsatt oppført på FN/EU/USAs sanksjonslister?
- Er selve produktet/varen/tjenesten gjenstand for restriksjoner eller krever eksportlisens?
- Kan selskapet dokumentere due diligence prosessen?
- Har din bedrift eksisterende bank- eller kontraktsrestriksjoner som begrenser mulig handel med Iran?
- Har bedriften nær dialog med bank og forsikringsselskap for å forsikre at de er forberedt på å støtte opp om handelstransaksjonen?
- Har selskapet en plan for hvordan det skal håndtere krav fra en tredjepart i Iran dersom disse fortsatt er listeførte?
Eksportkontroll
Eksportkontroll innebærer at enkelte varer, teknologier og tjenester ikke kan utføres av Norge uten lisens utstedt av Utenriksdepartementet. Dette gjelder forsvarsmateriell («Liste I») og det gjelder også sivile varer, teknologi og tjenester med potensiell militær anvendelse (flerbruksvarer/”dual use”) beskrevet på Liste II.
Øvrige handelsrestriksjoner
I tillegg til juridisk bindende internasjonale sanksjoner, eksisterer det ulike former for boikotter og anbefalinger fra enkeltland og/eller grupper av land om ikke å handle med utvalgte land. I den sammenheng kan særskilt følgende være av interesse for norske rederier:
Omstridt område mellom Kypros og Tyrkia.
Dette området ble i november 2019 nærmere regulert gjennom EU-forordning. For øvrig gjelder norske myndigheters oppfordring om å utøve særskilt varsomhet i dette området.
Vest-Sahara
Som følge av at Norge ikke anerkjenner Marokkos anneksjon av Vest-Sahara, har Norge en «frarådningspolitikk» hva gjelder kommersiell aktivitet i dette området. Det er ikke et juridisk bindende forbud og norske myndigheter kan derfor ikke gjennomføre noen straffereaksjoner mot bedrifter som velger å gå inn i Vest-Sahara. Det mer en tydelig oppfordring til å utøve samfunnsansvar, og bedrifter som velger å ignorere denne løper en betydelig omdømmerisiko.
Den arabiske ligaens boikott av Israel
Den arabiske liga, som består av 22 arabiske og afrikanske land, har hatt en offisiell boikott av Israel siden 1948. Boikotten har tre nivåer, som er rettet mot nasjonale og internasjonale aktørers virksomhet med Israel. Det er store variasjoner i hvordan ligaens medlemsland håndhever boikotten. Enkelte land (Egypt og Jordan) har formelt avsluttet sin boikott, mens andre land kun håndhever enkelte deler. Det har også vist seg at selv om mange land på papiret opprettholder en offisiell boikott og symbolverdien ved det er stor, blir boikotten bare sporadisk håndhevet.