Positivt at regjeringen utreder tiltak for energieffektivisering i skipsfarten

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at den vil utrede tiltak og virkemidler for energieffektivisering i flåten, etter innspill fra partene i Maritimt Klimapartnerskap. Norges Rederiforbund ser det som et viktig skritt, men understreker at utslippskuttene ikke kan vente på en lang utredning.  

Næringen foreslo i desember 2025 et nytt virkemiddel for energieffektivisering i eksisterende fartøy, og nå sier regjeringen at den vil utrede dette nærmere.

– Det er bra at regjeringen anerkjenner at energieffektivisering er en del av klimaløsningen for skipsfarten. Men en utredning alene kutter ikke utslipp. Skal vi nå klimamålene for 2030, må kuttene komme raskt, og da trenger vi tempo, sier Knut Arild Hareide, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Næringen anslår at energieffektivisering kan gi utslippskutt på rundt
600 000 tonn CO2-ekvivalenter fra innenriks skipsfart innen 2030. DNV anslår at tiltakene globalt kan redusere utslippene med opptil 16 prosent innen 2030, noe som tilsvarer klimanytten av å bytte ut rundt 2 500 av verdens største skip med nullutslippsfartøy.

Rederiforbundet peker på tre ting som må på plass videre. Utredningen må ha en tydelig tidsplan, slik at virkemiddelet kan vedtas i neste års budsjett. Det må settes av midler: næringen har foreslått en tilleggsavtale eller et eget program under Enova, men Enovas bevilgninger reduseres i årets statsbudsjett. Og virkemiddelet bør være teknologinøytralt og gjelde alle skipssegmenter, mens regjeringen peker på fartøyssegmenter der nullutslippsteknologi ligger langt fram.

– Energieffektivisering er en forutsetning for å lykkes med nullutslippsløsninger, fordi fremtidens drivstoff blir dyrere og mindre tilgjengelig. Da må vi bruke energien smartere. Næringen står klar til å bidra med konkrete forslag gjennom klimapartnerskapet, sier Hareide.

En satsing på energieffektivisering er også en mulighet for norsk maritim industri. Det globale markedet for maritim klimateknologi er verdt om lag 400 milliarder kroner, og norske utstyrsprodusenter omsetter allerede i dag for 34 milliarder kroner innen maritim klimateknologi. Den sterkeste norske posisjonen er innen energieffektivisering, med en global markedsandel på om lag 11 prosent og en omsetning på 23 milliarder kroner i 2025.

En målrettet satsing i hjemmemarkedet vil styrke norske leverandører i et voksende marked og bidra til oppskalering av løsninger med stort eksportpotensial.