Regjeringen bommer med unødvendig klimakrav

–  Vi støtter fullt ut målet om å redusere klimagassutslipp, og norske rederier jobber hver dag med å kutte utslipp gjennom energieffektivisering og ny teknologi. Problemet med dette forslaget er at det kan gi svært høye kostnader med usikker klimaeffekt, sier Knut Arild Hareide, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.

Regjeringen foreslår et særnorsk krav til klimagassintensitet for offshorefartøy som opererer på norsk sokkel fra 2029. Forslaget kan innebære betydelige kostnader for både rederier og operatørselskaper. For å oppfylle kravet må fartøy investere i ny teknologi, alternative drivstoffsystemer og tilhørende infrastruktur. Samtidig er det usikkert hvor store utslippsreduksjoner kravet faktisk vil gi.

EU-regelverk er i endring

Rammeverket for klimaregulering av skipsfarten i Europa er i rask utvikling. Offshorefartøy over 5 000 bruttotonn skal etter planen inkluderes i EUs kvotehandelssystem (EU ETS) fra 2027, og EU vurderer nå om også mindre fartøy skal omfattes.

FuelEU Maritime, som stiller krav til reduksjon i klimagassintensitet i drivstoff, skal revideres i 2027. Flere medlemsland har signalisert at offshorefartøy kan bli inkludert i regelverket.

– Dersom utslippene allerede skal reguleres gjennom europeiske virkemidler, er det vanskelig å se at et særnorsk krav vil gi vesentlig ytterligere klimaeffekt. Risikoen er at vi ender opp med flere ulike regelverk som gjelder for de samme fartøyene, men med forskjellige krav, noe som vil svekke norsk konkurransekraft. Det fremstår derfor lite fornuftig at Norge går videre med et særnorsk klimakrav nå, sier Hareide

Norge bør prioritere internasjonale løsninger

Skipsfarten er en global næring, og Rederiforbundet mener at klimaregulering først og fremst bør utvikles gjennom internasjonale regelverk.

– Skal vi lykkes med å redusere utslipp fra skipsfarten må løsningene være internasjonale.