Rederienes klimastatus 2026: Energieffektivisering nødvendig for å nå klimamålene

– Stormaktrivalisering og svekket internasjonalt samarbeid fikk direkte konsekvenser for klimaet i fjor. I oktober mislyktes FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i å lande et nytt globalt klimaregelverk for skipsfarten, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide. 

I 2025 hadde Rederiforbundets medlemsflåte, bestående av 1500 skip og rigger, et samlet utslipp på 24,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter.  

På verdensbasis utgjør Rederiforbundets medlemsflåte 2,7 prosent av klimagassutslippene fra internasjonal skipsfart. Dette er utslipp som i stor grad faller utenfor nasjonale klimaregnskap, og som derfor får mindre politisk oppmerksomhet. Kun 1,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter av rederienes utslipp skjer i Norge, og 5,9 millioner tonn i Europa.  

– Skipsfarten opererer på tvers av landegrenser. Skal vi kutte utslipp, må reguleringen være global. Fragmenterte nasjonale og regionale regler gir økt byråkrati, økte kostnader og dårligere klimaeffekt. Vi trenger ett felles globalt rammeverk – ikke et lappeteppe, sier Hareide. 

Energieffektiviserende tiltak er nødvendig 

– Skal vi nå klimamålene er vi nødt til å fremskynde utslippsreduksjonen gjennom energieffektiviserende tiltak i eksisterende flåte, sier Hareide. 

Norge ligger langt fremme når det gjelder bruk av alternative drivstoff og energieffektiv teknologi. Mens det globalt er to prosent av flåten som seiler eller kan seile på alternative drivstoff, kan 17 prosent av skipene i Rederiforbundets flåte gjøre det samme. Over 90 prosent av rederiene har investert i klima- og miljøteknologi om bord sine skip.  

Selv om overgangen til nye fartøy med grønne drivstoff er viktig, vil ikke nybygg alene føre til at skipsfarten når klimaambisjonene sine. Skal næringen lykkes med raske utslippskutt, må energieffektivisering løftes som et sentralt spor i klimapolitikken, og virkemiddelapparatet vris i den retningen.  

– Når virkemidlene ensidig favoriserer enkelte nullutslippsløsninger, risikerer vi å bremse utslippskuttene. Staten bør ikke peke ut vinnerteknologier, men legge til rette for reelle utslippskutt, også gjennom energieffektivisering i eksisterende flåte. Dette må prioriteres i statsbudsjettet for 2027, sier Hareide.