Ny maritim strategi fra EU: Vil styrke konkurransekraften og kutte utslippene

I Industrial Maritime Strategy presenterte EU flere tiltak for å nå disse målene. Rederiforbundet er fornøyd med strategien på overordnet nivå.

Syv flaggstenger med EU-flagg foran et grått bygg

EUs maritime strategi er et veldig godt utgangspunkt å jobbe videre med. Viktigst er signalet om at EU ser viktigheten av en sterk europeisk maritim næring, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide.

Ingen rederiskatteordning, ingen næring

EU er krystallklare: skal vi ha en sterk maritim næring, skal vi ha kontroll på egne forsyningslinjer for energi- og matsikkerhet, da trenger vi rederiskatteordningen, sier Hareide.

Maritim næring generelt og skipsfarten spesielt fremheves av EU som en viktig strategisk ressurs for hele kontinentet. Europa kontrollerer litt over en tredel av verdens tonnasje. Den norske flåten er Europas nest største, og utgjør dermed en betydelig andel av dette.  

Et sterkt norsk flagg er en viktig nærings- og sikkerhetspolitisk ressurs for Norge. EU oppfordrer medlemsland til å se på måter de kan forbedre egen rederibeskatning. Selv om Norge ikke er medlem av EU må myndighetene passe på at vi ikke havner bakpå. Dette er en god knagg for å se på hvordan Norges rederiskatt kan forbedres før den skal re-notifiseres i 2027. Her må myndighetene være på ballen, sier Hareide.

Han understeker at Norges posisjon som Europas nest største skipsfartsnasjon er viktig å forsvare og styrke.

Norge er et lite land, men på havet er vi en stormakt. Størrelsen på maritim næring gir Norge muligheten til å spille i en annen liga enn størrelsen på landet vårt skulle tilsi, sier Hareide. 

Undervannskabler, flytende gassterminaler (FSRUer) og kompetanse på havbunnen strategiske områder hvor Norge sitter på mye kompetanse som EU trenger.

Kvotemidler til grønt skifte

EU varsler at de vil utvikle en mekanisme hvor kvotemidlene skipsfarten betaler inn i dag skal gå til utslippsreduksjon for næringen. Skipsfarten er en næring det er vanskelig å avkarbonisere. For å få til det trengs store investeringer i utslippsfritt drivstoff som eksempelvis ammoniakk, e-fuels og hydrogen. Disse er flere ganger dyrere enn tradisjonelt drivstoff, og håndtering av disse krever en helt annen kompetanse. En mekanisme som bidrar til oppskalering av produksjonen og gjør det enklere for selskapene å gjøre nødvendige investeringer vil være til god hjelp for næringens arbeid med å kutte utslipp.

Særlig interessant er det at EU nevner vindsystemer og kjernekraft om bord som viktige deler av et grønt skifte for skipsfarten. De skal nå lage regler som gjør at man kan ta disse teknologiene bedre i bruk – her er det viktig at norske myndigheter følger med i timen» sier Hareide.

Flere forbedringspotensial

Strategien er ikke perfekt. Selv om en tredel av verdens tonnasje er under europeisk flagg, er dette en nedgang fra 40 prosent for under ti år siden. Dersom trenden skal snus trengs sterkere virkemidler enn EU legger opp til.

Det finnes fortsatt flere selvpåførte hindringer som svekker konkurransekraften til europeisk skipsfart. En lavthengende frukt for EU er å avvikle sitt eget regionale regelverk på skipsgjenvinning og sikre at Hong Kong konvensjonen blir det eneste globale regelverket for skipsfarten. EU må også tillate at europeiske skip kan resirkuleres på alle Hong Kong godkjente verft, sier Hareide.

Hareide trekker også frem prosessen med en global klimaregulering i IMO

Vi trenger et EU som tydelig sier nei til å påføre egen næring dobbeltregulering. Her går de ikke langt nok i strategien. Rederiforbundet støtter ambisiøse globale klimamål for skipsfarten, men nøkkelen ligger i at de må være globale og forhandlet gjennom IMO. EU må være tydelige på at dersom vi får en global klimaregulering på plass så skal den avvikle sine regionale reguleringer.

Viktig med proaktive norske myndigheter

Strategien er ikke et lovforslag, men en liste over ambisjoner og mål og varslede tiltak for å nå disse. Norge, som Europas nest største shippingnasjon har en åpenbar interesse i hvordan EUs lovverk utformes.

Myndighetene må være proaktive fra dag én. Vi vet at jo tidligere involvert man er, desto større sjanse er det for å få gjennomslag. Rederiforbundet er allerede aktivt tilstede i Brussel og vi ønsker å være en konstruktiv partner til regjeringen for å sikre et best mulig utfall for Norge og næringen, sier Hareide.