Nordsjølandene med store ambisjoner for havvind
Dagens kunngjøring fra ni europeiske land om en felles ambisjon om 100 gigawatt havvind i Nordsjøen markerer et historisk løft for Europas energisikkerhet – og for Norge.
Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Lien Aasland møtte statsledere og energiministre fra åtte andre Nordsjøland for å styrke samarbeidet om havvind. Sammen med industri- og nettaktører signerte de Investment Pack for the North Seas – en offentlig-privat intensjonsavtale som skal styrke europeisk energisikkerhet og konkurransekraft.
– Dette er gode nyheter for Europa – og for Norge. Havvind vil spille en nøkkelrolle i å sikre ren energi, styrke energisikkerheten og skape nye industrielle muligheter på tvers av landegrensene, sier administrerende direktør i Rederiforbundet, Knut Arild Hareide.
Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Nederland, Norge og Storbritannia går sammen om en målsetting om 300 GW havvind i Nordsjøen innen 2050. Landene skal bygge 15 GW årlig fra 2031 til 2040 og redusere risikoen for investeringer i havvind. Industriaktørene på sin side forplikter seg til å redusere kostnader, skape rundt 91 000 arbeidsplasser og bidra til verdiskaping på 1 000 mrd. euro.
Norske rederier er ledende aktører
Rederiforbundet støtter Nordsjøerklæringen og målsetningene om reduserte kostnader og økt verdiskapning. Havvind er et viktig marked for norske rederier, som har en ledende posisjon og har installert omtrent halvparten av alle havvindturbiner i Europa. De mer enn 6 000 turbinene som nå er i drift produserer hver dag ren kraft tilsvarende 37 GW til europeisk industri.
– For våre medlemmer er havvind en stor og lønnsom næring allerede i dag. Norske fartøy og norsk kompetanse er tungt involvert i installasjon, drift og vedlikehold av store europeiske havvindparker. Den europeiske satsingen bekrefter at markedet bare vil vokse videre, sier Hareide.
Mer enn havvind
Erklæringene viser også at Europas energifremtid handler om mer enn havvind.
– Samarbeidet om beskyttelse av kritisk infrastruktur, hydrogen og karbonfangst og -lagring blir stadig viktigere – og her har norske maritime aktører sterke forutsetninger for å ta en ledende rolle, avslutter Hareide.
