Har transportplanen gått ut på dato?

Nasjonal transportplan (NTP) må være mer enn en kamparena for ulike transportmidler. Det må bli et strategisk verktøy for effektiv og miljøvennlig transport.  

To truckførerer fotografert i Bodø havn

Av: Harald Solberg - Norges Rederiforbund, Tor Arne Borge - Kystrederiene og Kjell-Olav Gammelsæter - Norske Havner

Innlegget sto første gang på trykk i Aftenposten 28. november 2023

Den første NTP ble vedtatt 15. februar 2001, og har vært styrende for norsk transportpolitikk i over 20 år. Den erstattet sektorplaner, og banet vei for å tenke transportpolitikk på en helt ny måte. Nå skulle man se de ulike transportformer i sammenheng, i en felles plan for veg, jernbane, luft og sjø.  

NTP er det viktigste verktøyet for å planlegge og styre utviklingen av transportsystemet. Første NTP hadde en ramme på 165 milliarder kroner for perioden 2002-2011. Det har økt med hele 627 % til 1.200 milliarder kroner for den sjette NTP som gjelder 2022-2033. Til sammenligning er de totale utgiftene i neste års statsbudsjett på knapt 1.900 milliarder kroner.  

Vi vet lite

Ordningen med NTP har aldri blitt skikkelig evaluert. Vi vet lite om måloppnåelse siden den første NTP ble vedtatt i 2001. Vi vet lite om NTP bidrar til å utvikle et helhetlig transportsystem som utnytter transportformenes naturlige fortrinn. Og vi vet lite om NTP bidrar til å oppnå viktige samfunnsmål innen klima og naturmangfold.  

Derfor er det interessant at Miljødirektoratet er tydelig i sin kritikk av hvordan NTP blir utarbeidet. Den samme kritikken kommer fra Klimautvalget som la frem sin rapport nylig. De bruker UFF-prinsippet fra FNs klimapanel som rettesnor for planlegging i transportsektoren: Man skal i størst mulig grad unngå transportvekst, flytte transport til transportmiddel med lave utslipp, og forbedre transportmidlene for de gjenværende volumene. Altså Unngå – flytte – forbedre (UFF). 

Direktoratet mener transportetatene Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket først og fremst er opptatt av konkurransen seg imellom, snarere enn å finne løsninger på tvers av transportformer som bringer oss nærmere et nullutslippssamfunn. Dermed har vi en situasjon som faktisk er det motsatte av formålet med NTP. 

Lenger bak enn vi burde

Et godt eksempel er transport av gods. Her har man ukritisk lagt transportvekst til grunn og brukt enorme ressurser på utbygging av infrastruktur – hovedsakelig på veg. Det har vært lite oppmerksomhet rundt flytting av gods til transportformer med lavest utslipp.  

Sjøtransport er energieffektiv, har lave utslipp, og er mindre arealkrevende enn andre transportformer. Likevel blir ikke sjøtransport prioritert i NTP eller årlige statsbudsjett. Etter 20 år med NTP ligger vi derfor lenger bak i løypa mot nullutslipp enn vi burde.  

Hvis vi skal nå ambisiøse klimamål, må vi se veg, jernbane, luft og sjø i sammenheng, og utnytte transportformer som gir mest transport for pengene og lavest mulig klimagassutslipp.   

Ikke fungert i praksis

Hensikten med NTP var den beste, men det er mye som tyder på at den ikke har fungert i praksis. Samfunnets krav til et bærekraftig og velfungerende transportsystem har også endret seg betydelig de siste 20 årene.  

Det er derfor på høy tid med en grundig gjennomgang av transportplanlegging i Norge. Det bør skje før regjeringen slipper løs en ny NTP til våren. Signalene så langt tyder nemlig på at vi er i ferd med å få mer av den samme gamle oppskriften.  

 

Spørsmål om Nasjonal transportplan?