Bekymring for at skyggeflåten blir permanent
Onsdag morgen samlet Norges Rederiforbund og British Norwegian Chamber of Commerce (BNCC) myndigheter og representanter fra skipsfartsnæringen til frokostmøte for å diskutere utviklingen i skyggeflåten og hva som kan gjøres for å begrense den.
Etter at pristaket på russisk olje ble innført i 2022, har skyggeflåten vokst. Rederiforbundet har lenge advart mot utviklingen.
– I dag er det flere enn 1000 tankskip som opererer som en del av skyggeflåten, sa Line Falkenberg Ollestad, fagsjef for geopolitikk i Rederiforbundet.
– Fartøyene er eldre, de mangler ofte tilstrekkelig forsikring, og vi vet lite om hva som faktisk foregår om bord. Dersom noe skjer med disse skipene kan det få store konsekvenser ikke bare for skipene det gjelder, men også for andre som ferdes til sjøs og for kyststater som i siste instans kan bli sittende med konsekvensene av en ulykke eller et oljeutslipp.
Rederiforbundet frykter vi nå ser en mer permanent todeling av skipsfarten, med ett marked som følger etablerte regler og standarder, og et annet som opererer på siden av loven.
Ingen enkel løsning
Det er en bekymring som deles av Storbritannias ambassadør til Norge Jan Thompsen og statssekretær i utenriksdepartementet Eivind Vad Petersson. De understreket at det ikke finnes noen enkel løsning på problemet, men landene kan samarbeide om å gjøre det vanskeligere og dyrere å operere skyggeflåten.
Bedre informasjons- og etterretningsdeling, tettere samarbeid mellom land og mer målrettede tiltak mot fartøyene ble trukket frem som viktige virkemidler.
– Vi kan kaste sand i maskineriet og gjøre det vanskeligere og dyrere å operere skyggeflåten. Samtidig er det en utfordring at stadig flere fartøy i skyggeflåten seiler under russisk flagg. Det gjør håndteringen vanskeligere, sa Vad Petersson.
Storbritannia har sanksjonert mer enn 600 fartøy, men mener det er behov for ytterligere tiltak.
– Vi ser at tiltakene virker delvis. Sanksjonerte tankskip blir liggende uvirksomme, mens andre må velge lengre og mer kompliserte ruter. Det øker kostnadene for Russland, sa Storbritannias ambassadør til Norge.
Hun understreket samtidig at ingen land kan løse utfordringen alene.
– Storbritannia og Norge har en sterk felles interesse i å beskytte maritim sikkerhet og trygg skipsfart.
For Rederiforbundet er det samtidig viktig at nye tiltak ikke bidrar til å svekke den regelbaserte skipsfarten.
– Vi må bekjempe skyggeflåten uten å undergrave det internasjonale maritime systemet vi selv er avhengige av, sier Falkenberg Ollestad.