Høringssvar til skattekommisjonen

Norges Rederiforbund viser til høringsbrev datert 24. juni 2026, vedlagt NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem.

Norges Rederiforbund er en nærings-, arbeidsgiver- og beredskapsorganisasjon for 130 norsktilknyttede bedrifter innen skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet. Våre medlemmer har 1500 skip og rigger verden over, og sysselsetter om lag 50 000 sjøfolk og offshorearbeidere fra omkring 50 forskjellige nasjoner.

I det følgende er våre kommentarer til Skattekommisjonens rapport. Kommentarene knytter seg til rapportens kapittel 3 (utviklingstrekk og sentrale problemstillinger), 4 (mål og prinsipper for skattesystemet), 5 (selskaps- og aksjonærbeskatning), 6 (formuesskatt) og 9 (merverdiavgift).

Maritim næring er en av Norges viktigste næringer, og er den nest største eksportnæringen etter olje og gass. Den maritime klyngen skaper jobber, muligheter og store verdier, særlig langs kysten.

Norge er et av få land i verden med en komplett maritim klynge, hvor det inngår verdensledende selskaper innenfor et bredt spekter av segmenter, herunder norske rederier, sjøfolk, verft, utstyrsprodusenter, sterke miljøer innen forskning og utvikling, samt andre maritime tjenester. I 2025 sysselsatte norsk maritim næring nærmere 90 000 mennesker, og skapte verdier for 237 milliarder kroner.

Norske maritime selskaper bruker teknologi og kompetanse fra blant annet olje- og gassnæringen til å etablere seg i nye markeder. Denne kunnskapsoverføringen er avgjørende for å lykkes i andre havnæringer. Den maritime næringen i Norge i dag er derfor fundamentalt annerledes enn for både 10 og 20 år siden. Næringen har blant annet blitt endret fra å være deepsea-dominert til å bli olje- og gassrettet, for så å gjennomgå en omstilling for å betjene et bredere spekter av havnæringer de siste årene. I årene som kommer vil det åpne seg ytterligere muligheter for utvinning av fornybar energi, økt matproduksjon og høsting av andre naturressurser, som for eksempel mineraler. Også her har norske selskaper anledning til å ta en ledende posisjon. Det følger av dette at norsk rederinæring er kompetanse- og industribasert, med et langsiktig investeringsperspektiv, og i liten grad preget av spekulasjon og ønske om kortsiktige gevinster.

Rederiene og offshore entreprenørselskapene representerer en av Norges mest kapitalintensive og globaliserte næringer. Virksomheten er sterkt påvirket av internasjonale konjunktursvingninger, og konkurransemessig er selskapene svært sårbare for forskjeller i myndighetsbestemte rammebetingelser, herunder skattevilkår. Det er derfor svært viktig med robuste, forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår. Det er gitt en nærmere beskrivelse av konjunkturbildet, samt mulighetene i årene fremover, i vår konjunkturrapport 2026, som er tilgjengelig på våre nettsider.

I rapportens kapittel 3 er det pekt på flere utviklingstrekk som danner bakteppet for skattekommisjonens vurderinger av skattesystemet.

For rederinæringen er digitalisering og dekarbonisering viktige drivere for endring i årene fremover. Internasjonal skipsfart har vært en del av EUs kvotesystem (EU ETS) fra 2024. I tillegg arbeider næringen på globalt nivå med ulike initiativ knyttet til prising av CO2-utslipp. Grønn omstilling og utslippsreduksjoner vil kreve store investeringer i rederinæringen, samtidig som selskapene må håndtere en betydelig omstillingsrisiko. Næringen har imidlertid både offensive mål og vist vilje til å ta grep, og norsk rederinæring har tatt et lederansvar for å utvikle ny teknologi og bærekraftige løsninger for å redusere utslippene i årene fremover. For å nå utslippsmålene er det behov for både omstilling til null- og lavutslippsløsninger, og for løsninger som bidrar til energieffektivisering.

I tillegg vil vi trekke frem at norske rederier manøvrerer i et stadig mer utfordrende geopolitiske farvann. Det sikkerhetspolitiske bakteppet er i rask endring, som følge av krigen i Ukraina, et mer anspent forhold mellom USA og Kina, og situasjonen i Midtøsten og Hormuzstredet. Dette medfører blant annet høyere spenning, økt inflasjon, høyere energikostnader, økt proteksjonisme og mer uforutsigbarhet i internasjonal politikk. Dette vil prege hele næringslivet i mange år fremover.

Den norskkontrollerte utenriksflåten er også en del av totalforsvaret. Med om lag 1 600 skip og rigger som opererer på alle verdens hav, utgjør flåten en beredskapsressurs for norske myndigheter. Den sivile skipsfarten har kapasiteter som kan benyttes innenfor et bredt spekter av oppgaver, både sivilt og militært. Dette omfatter blant annet sikring av forsyningslinjer til Norge, transport av varer og kritisk materiell, samt kapasiteter innen overvåking og reparasjon av kritisk undervannsinfrastruktur.

Rederinæringen skal derfor igjennom store endringer i årene som kommer, samtidig som omgivelsesbildet er krevende. Dette gjør det enda mer nødvendig med stabile og forutsigbare rammevilkår.

Vi vil samtidig understreke at hensynet til forutsigbarhet ikke er et argument mot enhver endring av skatte- og avgiftsregelverket. Men dersom viktige rammevilkår skal endres, så må også endringsprosessen være forutsigbar. Dette forutsetter blant annet at beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig utredet, herunder at konsekvensene er kartlagt på en god måte, og at alle berørte parter blir hørt. Dette vil synliggjøre de argumentene som taler for en endring av regelverket, og dermed skape en bedre forståelse for hvorfor en endring er nødvendig. For større endringer i sentrale rammevilkår er det også ønskelig med et bredt forlik på Stortinget.

Skattekommisjonen mener også at det er viktig at Norge følger EUs arbeid med forenkling av skatteregler og forvaltning (Omnibus – Taxation) tett. Vi er enig i dette.

I rapportens kapittel 4.1 peker Skattekommisjonen på tre hovedmål for skattepolitikken; (1) finansiere offentlige utgifter, (2) omfordele inntekt og formue, og (3) korrigere markedssvikt.

Norges Rederiforbund mener skattesystemet også bør ha som mål å legge til rette for vekst og verdiskaping. Dette bør blant annet skje ved at man unngår skattebestemmelser som unødvendig eller uforholdsmessig hemmer investeringer i næringsvirksomhet. Videre bør man i størst mulig grad unngå skattebestemmelser som påvirker selskapenes beslutninger om hvordan virksomhet skal drives kommersielt og økonomisk. Unngår man dette, så vil det legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting, som igjen vil gi økte skatteinntekter til staten.

Videre peker Skattekommisjonen på flere ulike prinsipper og hensyn som bør ligge til grunn ved utformingen av skattesystemet, herunder hensynet til nøytralitet, jf. kapittel 4.2 i rapporten. Kommisjonen mener at disse prinsippene bør være førende for skattepolitikken.

Vi vil imidlertid bemerke at en nøytral beskatning i en lukket økonomi ikke nødvendigvis vil være nøytral i en åpen økonomi, som den norske, ettersom skatt kan påvirke lokaliseringen av økonomisk aktivitet mellom land. En næringsnøytral skattepolitikk vil derfor ikke alltid være forenlig med målet om høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning.

Vi mener derfor at hensynet til konkurransenøytralitet også skal være et relevant hensyn ved utformingen av skattesystemet, dersom særskilte grunner tilsier det.

Internasjonal skipsfart og offshore entreprenørvirksomhet er svært kapitalintensive næringer, og har en svært høy naturlig mobilitetsgrad. Norske rederier driver sin virksomhet i direkte konkurranse med utenlandske rederier, og prisene på tjenestene de yter fastsettes i et globalt marked, der aktørene ikke trenger å ta hensyn til skatt i sine avkastningskrav.

For rederinæringen i Norge er det helt avgjørende at rammebetingelsene tilsvarer de som gjelder i andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette tilsier at konkurransenøytralitet må være det avgjørende hensynet ved utformingen av skattereglene for rederinæringen, slik det også er i dag. Det er også enkelt å avgrense rederinæringen mot andre næringer, samt kartlegge og sammenligne rammevilkårene i andre land. Vi slutter oss derfor til de vurderingene som er gjort ved tidligere skattereformer, jf. For eksempel St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform, der Finansdepartementet viser til at næringsnøytralitet bør være et bærende prinsipp i skattesystemet, men at:

"Hensynet til rederinæringens internasjonale rammevilkår kan likevel tilsi at en i liten grad skattlegger denne næringen. EU har også etablert egne retningslinjer på dette området som legger til rette for en svært lav rederibeskatning, …"

Nivået på selskapsskattesatsen

Skattekommisjonen anbefaler å holde selskapsskattesatsen på 22 pst. Kommisjonen mener imidlertid at utviklingen i nivået på selskapsskatten i landene rundt oss bør følges tett. Norge bør derfor ikke lede an i en internasjonal konkurranse om lavere selskapsskatt, men bør vurdere raske tilpasninger i skattesatsen dersom utviklingen internasjonalt tilsier det. Videre viser Kommisjonen til at den ordinære selskapsskattesatsen ikke har vært en kilde til usikkerhet og opplevd risiko ved å investere i Norge. Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier derfor at den gjeldende selskapsskattesatsen bør videreføres.

Norges Rederiforbund er i utgangspunktet enig med Skattekommisjonen i at nivået på selskapsskattesatsen bør videreføres uendret. Det er samtidig viktig å følge med på utviklingen i sammenlignbare land. I tillegg er en videreføring begrunnet med at det på kort sikt er behov for å prioritere en reduksjon i formuesskatten på aksjer og driftsmidler, jf. merknad på s. 42 i rapporten fra kommisjonsmedlemmene Bjerke, Fjeldstad, Pedersen, Syversen og Thorstad, som vi er enig i.

Fritaksmetoden

Skattekommisjonen mener fritaksmetoden bør beholdes for å unngå kjedebeskatning og legge til rette for at kapital kan flyte i selskapssektoren der den kaster mest av seg. Norges Rederiforbund er enig i dette, og stiller seg bak kommisjonens anbefaling.

Videre er vi enig med skattekommisjonen i at det er vanskelig å se gode grunner for at fritaksmetoden skal avgrenses mot private holdingselskap, eller porteføljeinvesteringer eller andre investeringer der eiertiden er kort og/eller eierandelen er lav.

Vi er også enig i merknaden til kommisjonsmedlemmene Bjerke, Pedersen og Thorstad på s. 44 i rapporten, der de advarer mot utredninger som kan føre til usikkerhet om fritaksmetoden. Vi mener fritaksmetoden er en viktig del av skattesystemet, som det er svært viktig at det er stabilitet og forutsigbarhet rundt.

Utbytteskatt

Skattekommisjonen anbefaler at lettelser i formuesskatten prioriteres fremfor lettelser i utbytteskatten. På denne bakgrunn foreslår kommisjonen uendret skattesats på aksjeinntekter, og at skjermingsfradraget i aksjonærmodellen videreføres. Norges Rederiforbund har forståelse for denne prioriteringen. Samtidig vil vi vise til at skattesatsen for eierinntekter for personlige aksjonærer i 2026 er på 37,84 pst. Etter vår vurdering er skattesatsen for eierinntekter for høy, og den bør i hvert fall reduseres tilbake til nivået i 2021 (31,68 pst.). En for høy sats har flere uheldige effekter, og øker risikoen for skatteunngåelse. I tillegg kan en høy samlet beskatning av kapitaleiere føre til at flere velger å flytte til land med lavere skattenivå, og at færre kapitaleiere ønsker å flytte til Norge.

Et flertall i Skattekommisjonen mener at skjermingsrenten bør baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente, i tråd med forslaget fra Torvik-utvalget, jf. NOU 2022: 20. I utredningen til Torvik-utvalget ble det vist til at skjermingsrenten må tilsvare den marginale finansieringskostnaden for investor etter skatt, dersom eierskatten skal virke mest mulig nøytralt på selskapers kapitalkostnader og valg av tidspunkt for å realisere aksjeinntekt. På denne bakgrunn foreslo Torvik-utvalget at skjermingsrenten fastsettes til gjennomsnittlig rente på norske statsobligasjoner med ti års løpetid, redusert med skattesatsen, uten et særskilt tillegg. Dette vil innebære et visst risikoelement i skjermingsrenten. Norges Rederiforbund var enig i Torvik-utvalgets vurderinger, og stilte seg bak forslaget om å øke nivået på skjermingsrenten.

Skattekommisjonen har også flere anbefalinger som vil kunne utvide grunnlaget for utbytteskatten, jf. rapportens s. 51 flg. Norges Rederiforbund har følgende merknader til enkelte av disse anbefalingene:

Privat konsum i selskap

Finansdepartementet sendte 9. mai 2022 på høring forslag om særregler for å motvirke privat konsum i selskap. I høringsuttalelse datert 9. juli 2022 viste Norges Rederiforbund til at det er avgjørende for tilliten til skattesystemet at det er innrettet slik at skattyterne ilegges og betaler en riktig skatt. For å sikre et effektivt skattesystem kan det i noen tilfeller være nødvendig å anvende for eksempel sjablongregler, samt innføre særskilte bevisbyrderegler.

Vi har derfor i utgangspunktet ingen innvendinger mot at det foreslås tiltak for å sikre beskatning av privat konsum i selskap. Vi er imidlertid imot at skattebestemmelser benyttes som «stoppregler» for å hindre uønskede transaksjoner eller organiseringer, når de samtidig kan ramme transaksjoner eller organiseringer som er kommersielt velbegrunnet, og som ikke innebærer noen form for skatteunndragelse eller uønsket skattetilpasning. Slike skattebestemmelser kan medføre at selskap ilegges en urimelig og uforholdsmessig høy skatt. Det er etter vår vurdering svært uheldig og bør unngås, da det kan svekke tillitten til skattesystemet. På denne bakgrunn mener Norges Rederiforbund at de tiltak som iverksettes for å sikre skattlegging av privat konsum i selskap bør ha som formål å sikre riktig beskatning, herunder avgrenses mot situasjoner der det ikke er tale om privat konsum.

Utflyttingsskatt

Når det gjelder utflyttingsskatt, så viser kommisjonen til at aksjegevinster som er opparbeidet mens personer bor i Norge, bør skattlegges i Norge. Videre viser de til at dette prinsippet bør ligge til grunn for utflyttingsskatten, men samtidig må det avveies mot hensynet til skattyters mobilitet og likviditet. På denne bakgrunn er kommisjonen enig om enkelte lettelser i utflyttingsskatten; avdragssatsen settes ned til skattesatsen på aksjeinntekter, det gjøres unntak for utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge, og det gis fradrag for etterfølgende verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Norges Rederiforbund er enig i de lettelsene i utflyttingsskatten som skattekommisjonen foreslår.

Videre er vi enig med kommisjonsmedlemmene Bjerke, Fjeldstad, Pedersen og Thorstad om at bunnfradraget bør økes betydelig for å redusere antall saker hvor beløpene er av begrenset størrelse. Vi er også enig med kommisjonsmedlemmene Bjerke, Pedersen og Thorstad om at den såkalte 12-årsregelen bør oppheves, og at utflyttingsskatten først bør forfalle ved realisasjon. For øvrig viser vi til vår høringsuttalelse datert 21. mai 2024 vedrørende endringer i reglene om beskatning av aksjegevinster mv. ved utflytting eller overføring til utlandet.

Kildeskatt på utbetalinger ved likvidasjon

Skattekommisjonen anbefaler at det utredes nærmere om utbetalinger ved likvidasjon som utgjør opptjent egenkapital i selskapet bør klassifiseres som utbytte slik at det kan ilegges kildeskatt. Det vises til at en slik omklassifisering vil redusere tilpasningsmulighetene for utenlandske aksjonærer i norske selskap, og kan øke kildeskatteprovenyet. Skattekommisjonen understreker at en kildeskatt må begrenses til inntekter som er opptjent av det norske selskapet slik at det ikke ilegges kildeskatt på utlendingers investeringer i norske selskap.

Norges Rederiforbund mener det eventuelt må utredes nærmere hvilke konsekvenser en slik endring vil få. Det bør særlig vurderes hvilke konsekvenser en slik endring kan få for norske bedrifters tilgang på utenlandsk kapital.

Skattekommisjonen viser til at skjev verdsetting mellom eiendeler er en viktig kilde til formuesskattens negative effektivitetsvirkninger. Kommisjonen foreslår derfor å fjerne samtlige formelle verdsettingsrabatter. Videre foreslår kommisjonen å redusere formuesskattesatsene, ved at dagens to skattesatser erstattes av en lavere sats. Samtidig er ikke kommisjonen enig om hvilken sats det skal være på formuesskatten – men det vises til at en kompromiss bør innebære en skattesats som ligger i intervallet mellom 0,25 og 0,75 pst. I tillegg foreslår kommisjonen å øke det generelle bunnfradraget noe, til 2 mill. kroner.

Om eierskap i maritim næring

Norsk maritim næring generelt, og rederivirksomhet spesielt, har tradisjonelt vært dominert av personlig eierskap. Fremdeles er det privat eierskap som dominerer næringen, men de tradisjonelle person- og familieeide bedriftene må dele en stadig større del av plassen med utenlandske eiere og børsnoterte selskaper med fragmentert eierstruktur. Det er naturlig, og viser at norsk rederinæring er interessant for mange typer eiere og investorer.

Norges Rederiforbund vil likevel understreke at det norske, private, langsiktige eierskapet i den maritime næringen er svært viktig. Dette er eiere med industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. I tillegg er lokal kapital og kunnskap viktig for utviklingen av nye bedrifter, samt for tilgangen på risikokapital til ulike prosjekter.

Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk, privat eierskap er derfor sentralt for videreutviklingen av den maritime verdiskapingen i Norge. God eierskapspolitikk er god næringspolitikk.

Fritak for arbeidende kapital

Formuesskatten svekker konkurransedyktigheten til norsk, privat eierskap, ved at den systematisk diskriminerer norske private eiere i forhold til andre utenlandske eiergrupper. Formuesskatten medfører blant annet at norske investorers avkastningskrav før skatt øker. Dette fører til at noen investeringer som uten formuesskatt ville ha blitt finansiert, blir ulønnsomme for norske investorer. Norske eiere har dermed en betydelig konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske eiere.

Formuesskatt ilegges også regelmessig på eierskap, uavhengig av selskapets lønnsomhet og likviditet. Dette gjør selskapene spesielt sårbare i nedgangstider, dersom eierne må ta ut utbytte for å betale formuesskatten.

I tiden fremover er det også viktig at selskapene har tilstrekkelig kapital til grønn omstilling. Formuesskatten svekker selskapenes økonomiske evne til å drive med og ta del i teknologiutvikling, og prøve ut nye, utslippsreduserende tiltak.

I tillegg er det svært få land som har formuesskatt, og det er en beskatningsform som er lite utbredt internasjonalt. I tillegg gir formuesskatten insentiver til å flytte fra Norge.

Vi viser også til Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) som la til grunn at Norge har et begrenset omfang av sterke og private eiermiljøer, samt vesentlig mindre privat, industrielt eierskap enn for eksempel Sverige. Videre viste Kapitaltilgangsutvalget til at formuesskatten har flere problematiske sider sett fra et kapitaltilgangsperspektiv, og anbefalte derfor at den avvikles og eventuelt erstattet med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på næringslivets kapitaltilgang. Norges Rederiforbund kan i det vesentlige stille seg bak kapitaltilgangsutvalgets vurderinger av formuesskatten.

Norges Rederiforbund er med i Alliansen for norsk privat eierskap (eierskapsalliansen), som består av 11 næringsorganisasjoner, som representerer over 110 000 virksomheter med over 1 mill. ansatte. Eierskapsalliansen har dokumentert og synliggjort de skadelige effektene som formuesskatten har for norsk privat eierskap. Det bør derfor være en målsetning å justere skattesystemet mot mer skattemessig likebehandling av norsk, privateid næringsliv med offentlig og utenlandsk eid næringsliv. Eierskapsalliansen har derfor tatt til orde for at arbeidende kapital fritas for formuesskatt.

Om Norge skal opprettholde en betydelig maritim næring, så er norsk eierskap i alle deler av den maritime næringen viktig. I vår konjunkturundersøkelse for 2026 så oppgir om lag halvparten av rederiene at de på grunn av formuesskatten har tatt ut mer utbytte de siste to årene enn de ellers ville gjort. Dette går ut over rederienes investeringsevne. Over 70 pst. av rederiene svarer at økt formuesskatt gir negative konsekvenser for investeringer og vekst i selskapet. Et strammere økonomisk handlingsrom svekker også evnen til grønn omstilling og muligheter til å imøtekomme økte utslippskostnader og klimakrav. En tredjedel av rederiene melder om at formuesskatten har fått negative konsekvenser for deres arbeid med grønn omstilling.

På denne bakgrunn mener Norges Rederiforbund at arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. Et slikt fritak vil bidra til konkurransedyktige betingelser for norsk, privat eierskap, og dermed styrke de norske eiermiljøene. Det vises også til merknad fra kommisjonsmedlemmene Fjeldstad og Syversen på s. 78 i rapporten, der de støtter et slikt fritak, samt merknad fra Bjerke, Pedersen og Thorstad på s. 76, der de viser til at det er sterke prinsipielle og praktiske grunner for å avvikle formuesskatten.

Norges Rederiforbund tar imidlertid til etterretning at skattekommisjonen mener at et realistisk kompromiss er at formuesskatten fortsatt skal være e n del av det norske skattesystemet, men at nivået må reduseres fra dagens nivå.

Med dette som en forutsetning, så mener vi at verdsettelsesrabatter og satsreduksjoner må prioriteres fremfor en økning av bunnfradraget. Satsen bør ligge i nedre del av det foreslåtte intervallet fra 0,25 til 0,75 pst. Vi viser i den forbindelse til at i 2021 var satsen på 0,85 pst., og aksjer mv. ble gitt en verdsettelsesrabatt på 45 pst. – noe som tilsvarer en sats på ca. 0,47 pst. uten verdsettelsesrabatt.

Vi er også positive til forslaget til kommisjonsmedlemmene Bjerke, Fjeldstad, Pedersen, Syversen og Thorstad om at det bør gis fradrag i en andel av formuesskatten for annen inntektsskatt (inkludert skatt på aksjeinntekter) betalt samme år, jf. s. 78 i rapporten. Det er vist til at en slik løsning vil kunne bidra til at formuesskatten i større grad fungerer som en minimumsskatt for personer med de høyeste formuene.

Skattekommisjonen mener at Finansdepartementet snarlig bør gjenoppta og sluttføre sin utredning av merverdiavgift på skadeforsikringer med sikte på innføring av avgiftsplikt. Norges Rederiforbund legger til grunn at en eventuell innføring av merverdiavgift for skadeforsikring vil erstatte dagens finansskatt. Videre er det viktig at utfordringer og konsekvenser ved å innføre merverdiavgift for skadeforsikring utredes grundig før en eventuell innføring. Utredning må også ta høyde for de særskilte hensyn som gjør seg gjeldende for marine forsikringer, som er nærmere beskrevet i høringsuttalelsen til Cefor.