Høringssvar utenriks- og forsvarskomiteen
Norges Rederiforbund deltok i høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité i anledning Statsbudsjettet 2027.
Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets utenriks- og forsvarskomité 16. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner. Skal Norge opprettholde denne posisjonen er næringen avhengig av at globale reguleringer, og prinsippene i havretten og folkeretten, bevares og etterleves. I en tid hvor skipsfarten og hele det maritime domenet i økende grad trekkes inn i sikkerhetspolitisk rivalisering, krig og konflikt, og det regelstyrte havrettslige rammeverket for internasjonal shipping utfordres, er det avgjørende at Norge sammen med likesinnede stater aktivt bidrar til å opprettholde sikkerhet og stabilitet til havs.
I tillegg til politisk og juridisk forsvar av havretten, må Norge være i stand til å bidra militært sammen med allierte i maritime operasjoner og koalisjoner. Erfaringene fra nylige konflikter i Midtøsten og Gulfen viser at også mindre norske militære bidrag, som personellbidrag til internasjonale koalisjoner og stabsoffiserer i relevante posisjoner kan utgjøre betydelig merverdi for norske maritime interesser. Maritime interesser må i større grad enn i dag være en dimensjonerende faktor for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Les hele høringssvaret her
Den geopolitiske situasjonen har ført til at skipsfarten står i flere krevende regulatoriske situasjoner i utenlandske markeder. Et eksempel på dette er den såkalte 301-saken i USA der det ligger et forslag om å pålegge norske rederier høye havneavgifter, som vil gjøre det mer krevende å sikre norske rederier markedsadgang.
For å sikre norsk skipsfart sin konkurransekraft globalt er norske myndigheter og norske utenriksstasjoner avgjørende for å tilrettelegge for dialog med andre land sine myndigheter om viktige saker som berører norsk skipsfart. Rederiforbundet er positive til at arbeidet med næringsfremme spisses og styrkes, men flere viktige markedsadgangssaker for næringen er knyttet til spørsmål om handelsavtaler og utenrikspolitikk.
Norges Rederiforbund ber Stortinget sørge for at hele virkemiddelapparatet tas i bruk for å sikre norsk skipsfarts konkurransekraft og globale markedstilgang.
Norge og våre nordiske og baltiske naboer er helt avhengig av maritime forsyningslinjer og vareflyt til havs, i fred, krise og krig. Dette gjelder så godt som all import og eksport knyttet til ordinære og kritiske samfunnsfunksjoner, sivil forsyningssikkerhet og militære formål, som alliert mottak og forsterkning. I tillegg kommer kritiske funksjoner knyttet til produksjon og eksport av energi til Europa. Skipsfarten er derfor en sentral beredskapsaktør og en integrert del av totalforsvaret. Samtidig synes det å mangle forståelse av hvor kritisk avhengige både Norge og landene rundt oss er av sjøtransport og maritime tjenester. Det er behov for å ta den maritime dimensjonen inn i nasjonalt beredskapsarbeid på en mer systematisk måte.
Samarbeidet mellom maritim næring og Sjøforsvaret bør videreutvikles og forsterkes. I en periode hvor Sjøforsvaret skal fornye flåten og har stort behov for å øke personellstrukturen, vil det være stor verdi i å kunne trekke på erfaring, kompetanse og samarbeid med sivil maritim næring.
Som både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen påpekte, er det behov for å videreutvikle grensesnittet mellom myndighetene og næringslivet innen totalforsvaret. Selv om det har skjedd en viss utvikling siden kommisjonenes vurderinger ble offentliggjort i 2023, er det fortsatt behov for å systematisere og videreutvikle offentlig-privat og sivilt-militært samarbeid på en bedre måte. Næringslivet må integreres i totalforsvaret på en lagt bedremåte enn i dag.
Samtidig har Norge et godt utgangspunkt for å kunne ta en større rolle blant allierte og partnere rundt maritim sikkerhet og utvikling av skipsfarten og maritim næring som beredskapsressurs. Den norske næringen innehar ressurser og kompetanse som er høyst relevant, ikke bare med tanke på nasjonal sikkerhet, men også for NATO og EU. Strategisk sjøtransport (Sealift), energisikkerhet og beskyttelse av kritisk undersjøisk infrastruktur er noen eksempler på dette.
Norges Rederiforbund ber Stortinget mener arbeidet med nasjonal maritim sikkerhet må styrkes. Dette må skje i tett samarbeid med næringen.
Rederiforbundet har advart mot utviklingen av den såkalte skyggeflåten over flere år. Flåten, som i dag er en fjerdedel av verdens tankmarked, består av eldre tankskip med uklart eierskap og flagg som hovedsakelig frakter olje mellom land som ikke støtter opp mot vestlig sanksjonsregime mot Russland og Iran. Selv om EU og Norge har i større grad sanksjonert enkeltskip så har dette ikke stanset utviklingen. Både nasjonalt og internasjonalt utgjør skyggeflåten i dag en voksende miljø- og sikkerhetsrisiko, og Norges Rederiforbund mener arbeidet med å stanse og reversere utviklingen må prioriteres.
Norges Rederiforbund ber Stortinget styrke den norske innsatsen internasjonalt for å stanse og reversere utviklingen av skyggeflåten.