Høringssvar om kjernekraft i Norge

Norges Rederiforbund har levert høringssvar på Kjernekraftutvalgets utredring NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Rederiforbundet mener det videre arbeidet med kjernekraft må ha et teknologinøytralt og langsiktig perspektiv med en tydelig plass til de maritime problemstillingene. 

Knut Arild Hareide presenterer klimarapporten.

Les hele høringssvaret her

Rederiforbundet representerer rederier i den norsktilknyttede utenriksflåten med virksomhet i alle deler av verden. Skipsfarten står foran en omfattende energiomstilling for å nå nasjonale og internasjonale klimamål, og tilgang på konkurransedyktig energi og drivstoff vil være en avgjørende forutsetning for denne omstillingen.

Rederiforbundet har tidligere gitt innspill til Kjernekraftutvalget og til Stortingets behandling av spørsmål om nordisk kjernekraftsamarbeid. Vi har særlig pekt på behovet for å se kjernekraft som del av en langsiktig og helhetlig energistrategi, herunder hvilken rolle kjernekraft kan spille for produksjon av framtidens maritime drivstoff og på lengre sikt som mulig energikilde i skipsfarten.

Rederiforbundet mener det er viktig å opprettholde en teknologinøytral tilnærming på framtidens energiforsyning og støtter anbefalingen om å bygge kompetanse og følge teknologi-, markeds- og regelverksutviklingen på kjernekraftområdet. I dette arbeidet bør de maritime perspektivene få større plass, både når det gjelder skipsfartens framtidige energibehov og mulig maritim anvendelse av kjernekraft.

Utvalget peker på at det er bred enighet om at kraftetterspørselen i Norge vil øke, blant annet som følge av elektrifisering og utvikling av nye kraftintensive næringer. Samtidig understrekes det at størrelsen på den framtidige etterspørselen er svært usikker.

Omstillingen av skipsfarten er ett eksempel på nye energibehov som kan få betydning framover. Internasjonal skipsfart skal gjennom en omfattende overgang fra fossile energikilder til løsninger med lavere eller ingen klimagassutslipp. Det vil kreve både energieffektivisering, elektrifisering der dette er mulig, og betydelige mengder alternative drivstoff som hydrogen, ammoniakk og metanol.

Produksjonen av flere av disse drivstoffene er svært energiintensiv. Rederiforbundets beregninger viser at det ville kreve i størrelsesorden 150–200 TWh utslippsfri energi årlig dersom dagens drivstofforbruk i medlemsflåten fullt ut skulle erstattes med kraftbaserte nullutslippsdrivstoff. Tallet illustrerer størrelsesordenen på den framtidige etterspørselen etter ren energi fra internasjonal skipsfart. Selv om drivstoff til en global flåte vil produseres i ulike deler av verden, er utviklingen også relevant for norsk energipolitikk. Skal Norge ha en ledende rolle i utvikling og produksjon av framtidens maritime drivstoff, vil tilgang på konkurransedyktig utslippsfri energi være en sentral rammebetingelse.

Rederiforbundet mener derfor at skipsfartens energiomstilling bør inngå tydeligere i de langsiktige analysene av energibehov og energiproduksjon. Klima-, energi-, industri- og maritim politikk må ses i sammenheng dersom Norge skal opprettholde en ledende posisjon innen grønn skipsfart og maritim teknologi

Rederiforbundet støtter utvalgets anbefaling om å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt som følger den teknologiske, regulatoriske, kommersielle og økonomiske utviklingen innen kjernekraft. Rederiforbundet mener at maritim anvendelse av kjernekraft må inngå i det nasjonale kompetanseprosjektet.

Kjernekraft har vært benyttet til fremdrift av militære fartøy i flere tiår, mens bruk i kommersiell skipsfart fortsatt befinner seg på et tidlig regulatorisk og kommersielt stadium. Samtidig pågår det betydelig teknologiutvikling internasjonalt, og norske maritime forsknings- og industrimiljøer deltar allerede i prosjekter som undersøker mulighetene for nukleær fremdrift av kommersielle fartøy. Et eksempel er NuProShip II, hvor NTNU, VARD, DNV og aktører fra maritim næring undersøker tekniske, sikkerhetsmessige og regulatoriske forutsetninger for nukleær fremdrift i kommersiell skipsfart.

Norge har en sterk maritim klynge med rederier, verft, utstyrsleverandører, klasseselskaper,forskningsmiljøer og myndigheter med betydelig kompetanse innen utvikling, sikkerhet og regulering av ny maritim teknologi. Et nasjonalt kompetanseprosjekt bør bygge videre på denne kompetansen og bidra til å koble nukleære og maritime fagmiljøer tettere sammen.

Et slikt kompetanseprosjekt bør blant annet:
• følge teknologiutviklingen for reaktorkonsepter som kan være relevante for maritim anvendelse,
• kartlegge kompetansebehov innen sikkerhet, beredskap, klassifisering, bemanning, forsikring og ansvar,
• følge utviklingen av internasjonalt regelverk og vurdere hvilke konsekvenser dette kan få for norsk regelverk og myndighetskompetanse,
• legge til rette for videre norsk forskning, utvikling og demonstrasjon, og
• sikre tett samarbeid mellom relevante energi- og maritime myndigheter,
forskningsmiljøer og næringen.

Målet er å sikre at Norge har nødvendig kunnskap, kompetanse og regulatorisk beredskap til å vurdere og håndtere nukleær fremdrift dersom teknologien blir aktuell for kommersiell skipsfart.

 

Utvalget viser til at atomenergiloven opprinnelig ble utformet både med tanke på kjernekraft til energiproduksjon og bruk av kjernekraft som fremdriftsmaskineri for kommersielle fartøy. Dagens regelverk omfatter også anløp av reaktordrevne fartøy til norske farvann og havner.

Samtidig er utredningens vurderinger av framtidig regelverksutvikling i hovedsak rettet mot landbasert kjernekraft. Når atomenergiloven og tilhørende regelverk skal gjennomgås og videreutvikles, mener Rederiforbundet at maritim anvendelse av kjernekraft må inngå i dette arbeidet.

Skipsfarten er en global næring, og sikkerhets- og teknologiregelverk for kjernekraftdrevne kommersielle fartøy må derfor utvikles internasjonalt. IMO har allerede et regelverk for nukleære skip gjennom SOLAS kapittel VIII og Code of Safety for Nuclear Merchant Ships. Dette regelverket er under revisjon for å reflektere den teknologiske utviklingen.

Norge bør bruke sin posisjon som ledende maritim nasjon til å delta aktivt i dette arbeidet. Norske myndigheter må samtidig sikre god samordning mellom nukleær og maritim kompetanse i forvaltningen, og involvere norsk næring og relevante kunnskapsmiljøer i utviklingen av internasjonale krav.

Nasjonalt regelverk må bygge på og være harmonisert med internasjonale standarder. Dette er viktig både for sikkerheten og for å sikre forutsigbare rammevilkår og like konkurransevilkår for en global skipsfartsnæring.

Rederiforbundet støtter utvalgets anbefaling om å styrke samarbeidet med Sverige og Finland om blant annet regelverksutvikling, kompetansebygging, forskningsinfrastruktur og kunnskapsutveksling.

For maritim sektor er det samtidig nødvendig med et bredere internasjonalt perspektiv. Utviklingen av reaktorteknologi, sikkerhetsstandarder, forsyningskjeder og regelverk skjer på tvers av landegrenser. Norske myndigheter bør derfor kombinere et styrket nordisk samarbeid med aktiv deltakelse i relevante internasjonale organisasjoner og forskningssamarbeid.

For skipsfarten er IMO det sentrale regelverkssporet. Norge bør delta aktivt i revisjonen av regelverket for nukleære skip og bruke norske maritime fagmiljøer og erfaringer inn i dette arbeidet. Et internasjonalt harmonisert regelverk vil være avgjørende dersom nukleær fremdrift skal kunne tas i bruk i internasjonal kommersiell skipsfart

Oppsummert mener Rederiforbundet at det videre arbeidet med kjernekraft må ha et teknologinøytralt og langsiktig perspektiv, og at de maritime problemstillingene må få en tydelig plass i dette arbeidet.

Fra et maritimt perspektiv mener vi det videre arbeidet særlig må:
• ta hensyn til det betydelige langsiktige energibehovet som følger av omstillingen av skipsfarten og produksjon av alternative maritime drivstoff,
• inkludere maritim anvendelse av kjernekraft i det nasjonale kompetanseprosjektet,
• sikre aktiv norsk deltakelse i utviklingen av internasjonalt regelverk for kjernekraftdrevne kommersielle fartøy, og
• bygge videre på Norges maritime kompetanse og styrke det nordiske og internasjonale samarbeidet om forskning, teknologi og regelverksutvikling.

En slik tilnærming vil bidra til at Norge har nødvendig kunnskap, kompetanse og regulatorisk beredskap til å vurdere hvilken rolle kjernekraften eventuelt kan spille både i framtidens energisystem og i den videre omstillingen av skipsfarten.

Rederiforbundet står selvsagt til disposisjon dersom det er ønskelig med ytterligere kommentarer til ovenstående og ser frem til fortsatt godt samarbeid.