– Vi undervurderte snøballeffekten i det grønne skiftet

Sebjørn Dahl tegnet så mange skip på barneskolen at læreren ba han tegne noe annet. I dag er han med å løfte det første nullutslippsskipet til Höegh Autoliners opp fra tegnebrettet 

Sebjørn Dahl i Höegh Autoliners med modell av skipet som an seile utslippsfritt og interkontinentalt fra 2027.

Et bilskip for fremtiden: Sebjørn Dahl i Höegh Autoliners med modell av skipet som kan seile utslippsfritt og interkontinentalt fra 2027. Foto: Håvard Solerød

Höegh Autoliners var en «snakkis» på miljøkonferansen COP28 i Dubai i 2023. De ble invitert til å delta i paneler med statsledere og miljøforkjempere for å fortelle om nyhet som gir optimisme for nullutslippsvisjonen for 2050. 

For fem år siden var det nærmest for en utopi å regne at det skulle bli mulig å seile med nullutslipp i langfart globalt. Rederiet bryter den barrieren med en ny generasjon bilskip som har fått navnet Aurora-klasse.  

«Hva har du spist til frokost?» 

Høsten 2020 fikk Sebjørn Dahl ideen til nytt konsept for bilskipsflåten til Höegh Autoliners. 

– Jeg husker den dagen veldig godt. Da jeg luftet ideen om nybygg for konsernsjef Andreas Enger, svarte han; «Hva har du spist til frokost i dag?» Rammen rundt var pandemi, nedstengning og et svært krevende marked. Hverdagen var en kamp for å overleve økonomisk. Ingen tenkte på nyinvesteringer, sier Dahl, COO og daglig leder for Höegh Autoliners Technical Operations AS.  

For å komme videre med ideen, til tross for at det ikke var økonomi til å realisere prosjektet, foreslo Sebjørn å starte designprosessen.  

– Det første vi måtte gjøre var jo å lage et design; kombinere all erfaring og nye tanker i et helt nytt design. Det tar uansett tid. Jeg fikk grønt lys og satte i gang designprosjektet i samarbeid med det finske designselskapet Deltamarin, sier Dahl.  

Tanken hans høsten 2020 var at det ville komme en tid etter pandemien.  Gjennomsnittsalderen på flåten deres hadde nådd 16 år. Sånn sett var riktig å tenke innovasjon og fornyelse.

Med tanke på finansiering tok konsernsjefen initiativ til å starte prosess mot børsnotering.  Med designet klart for presentasjon ni måneder senere, inklusive visjonen om nullutslipp, gikk de på børs. Visjonen hadde appell. Finansiering av det første nybygget kom på plass.   

Detaljtegningene av det første nye bilskipet er i ferd med å materialisere seg ved verftet i Kina. Jomfruturen er skrevet inn i kalenderen i august 2024. I ventetiden sirkler medarbeiderne stadig rundt en modell på kontoret på Skøyen.  

Store deler av dekket på modellen er dekket med solcellepanel.  

Mye norsk utstyr

–Skipet har 1500 m2 med solcellepanel. Det er mye sol på de rutene vi har. Under seilinger i allright vær vil solcellepanelene redusere strømproduksjonen fra generatorene med 30-35 prosent, sier Dahl.  

Skipet kan laste 9 100 biler. Alle bilene må festes til lastedekk for å komme uskadet gjennom sjøreisen. De skal kjøres trygt inn og ut av skipet i havn. Mannskapet trenger godt lys for å få jobben gjort uten skader på last og mannskap.   

–Det er totalt 14 bildekk på Aurora-klassen. Skipet er 200 meter lang. En fotballbane er 90 meter lang. Til sammenligning er det mer enn 14 fotballbaner og vel så det som må ha lys. Glamox i Molde har levert lyspærene. Glamox er den eneste produsenten som kan sertifisere lysstyrke på LED-belysning over tid. Det var en av grunnene til at vi valgte dem, sier Sebjørn. 

En sightseeing på innsiden av modellen viser mer norsk utstyr.  

– Kongsberg Maritime står bak automasjonen som kommuniserer med maskinen fra broa. De har også designet til propellen. Skipet er klasset av Norske Veritas. Vi har et nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet i Haugesund under byggingen. Skipet er forsikret av Norwegian Hull Club i Bergen og Gard i Arendal. Og skipet vil seile med det norske flagget i hekken. Det blir et lite stykke Norge ute på havet som alle de andre skipene vi har i vår flåte, sier Sebjørn.  

At familierederiet bygger på norske maritime tradisjoner er en del av fundamentet de ønsker å ta med seg videre. Höegh-konsernet vil feire 100 års jubileum i 2027. 

– Vi er opptatt av å videreføre og bygge opp under det norske maritime klusteret. Det å gjøre bransjen interessant for kommende generasjoner er viktig. Dette er fremtidens skip med grønn teknologi. Nullutslippstanken er noe ungdommen synes er spennende og kan identifisere seg med. Jeg tror at innovasjonsarbeidet som maritime selskaper gjør i det grønne skiftet vil ha mye å si for rekrutteringen fremover, sier Sebjørn.  

Han betrakter skroget på modellen med kunnskap om hver linje i designet.  

–Måler er å bygge verdens beste PCTC (Pure Car Truck Carrier). Designet bygger på vår erfaring med å frakte rullende last over hele verden siden slutten av 1960-tallet. Undervannsskroget er ekstremt gjennomtenkt i forhold til å kunne skli gjennom vannet på en optimal fart på 16 knop. Farten er senket med to knop i forhold til tidligere med tanke på energiøkonomisering og miljø, sier Sebjørn.  

De ansatte hos Höegh beundrer modellen av Höegh Aurora

De ansatte ved Höeghs kontor på Skøyen sirkler ofte rundt modellen av Höegh Aurora. Foto: Håvard Solerød 

Økonomi først 

For rundt 15 år siden begynte rederiet å se på utslippene fra båtene. Siden 2008 er utslippene redusert med 40 prosent på flåten deres, som i dag består av 34 bilskip

– Drivstoffet begynte å bli dyrt for 15 år siden. Det ga et veldig fokus på å redusere drivstofforbruket. Det var helt ok at det ga en miljøgevinst, men det var ikke driveren i starten. Det var økonomien, sier Dahl.  

Bilskipene har vokst i størrelse opp gjennom årene. Størrelsen maksimeres i forhold til havner og infrastruktur. Det gir økonomi i tillegg lavere utslipp per enhet som blir fraktet.  

Gradvis har miljøfokuset blitt sterkere. Da rederiet i 2020 gikk over til lavsvovel var det et svar på økt fokus på utslipp til luft fra myndighetene. Bilprodusentene har tatt en lederrolle i det grønne skiftet. Det smitter over på befrakterne. Det monner å senke utslippet, eller fjerne utslippet, på så store skip som seiler interkontinentalt.  

–Alle lastedekk om bord er klargjort for el-biler. Nå skipet legger til kai kan det kobles på det lokale strømnettet og slå av alle motorer. Bilfabrikkene ser nå på hele logistikkjeden frem til kjøperne. De vil produsere så miljøvennlig som mulig. Våre kunder er naturlig nok opptatt av at deres utslippsfrie biler også blir fraktet på en miljøvennlig måte, sier Dahl.  

Ammoniakk på tanken 

I nabobygget til Höegh på Skøyen er hovedkontoret til Yara som produserer ammoniakk.  

– Nærheten til Yara er i utgangspunktet ikke årsaken til at vi klargjør den nye generasjon av bilskip for å gå på ammoniakk. Etter hvert har det likevel utviklet seg et samarbeid mellom oss. De har 100 års erfaring med produksjon av ammoniakk. Ikke minst med tanke på sikkerhet har de mye å bidra med i tillegg til leveranser av grønn ammoniakk, sier Dahl.  

Da Höegh Autoliners tok beslutningen om å satse på ammoniakk som drivstoff fantes det verken motor eller infrastruktur for bunkring. Samarbeid med den tyske motorprodusenten MAN har fått motoren på plass.  

– Det vi har bommet mest på i innovasjonsarbeidet er tidsaspektet. Alt har gått litt fortere enn det vi trodde. Vi undervurderte snøballeffekten i det grønne skiftet. Det vi trodde var mulig med ammoniakk har rykket voldsomt frem i tid, sier Dahl.  

Under utviklingen av prosjektet har markedet for bilfrakt nådd historiske høyder. De eldre bilskipene har doblet seg i verdi og mer. God inntjening har gjort det mulig å bestille i alt 12 skip av den nye Aurora-klassen. Innvesteringen totalt vil komme på 14 milliarder kroner.  

hoegh aurora sjøsatt på verftet

Höegh Aurora sjøsatt ved verftet. Foto: Höegh Autoliners

Utslippsfritt eller ikke… 

Kostnadene ved å fylle med ammoniakk kontra fossile drivstoff vil være høyere slik prisbildet er nå. De nye bilskipene til Höegh vil alle ha dual fuel-muligheter. Det blir opp til kunden hvilket fuel skipet går på. Myndighetenes vilje til å subsidiere utslippsfritt drivstoff vil spille inn, i tillegg til kundenes ønske om å kunne skilte med utslippsfri frakt. 

– De nye skipene bygges med muligheter for bruk av forskjellige drivstoff; ammoniakk, lavsvovel og biofuel, mens LNG-skipene også kan bunkre med biofuel og MGO. Uavhengig av hvilket fuel kunden velger vil de nye skipene våre være attraktive og miljøvennlige, sier Dahl.

– Men det hadde vært trist om den utslippsfrie muligheten ikke ble brukt. Jeg tror det er veldig viktig at Norge som nasjon hever blikket og tenker stort i miljøsammenheng. Det er helt greit at vi må tenke på ferger på Vestlandet og cruiseskip i Geirangerfjorden. Men man må også tenke på hvilke rammebetingelser som legges for aktører som oss, som seiler rundt med norsk flagg på alle verdens hav. Det må være en samfunnsoppgave å bidra til at et norsk skip som seiler i det indiske hav er innovativt, framoverlent og rent. Det gir miljøgevinst, sier Dahl etter flere tiår i bransjen.  

Det maritime valget 

I 32 år har Dahl jobbet for rederiet Höegh. Han har vært med på opp- og nedturer. Og han var i bølgedaler i MTB langs norskekysten mang en gang før han kom på plass i rederiet.  

– Veien min til maritim karriere gikk via Sjøkrigsskolen. Først ville jeg bli flyver og søkte til militæret av den grunn. En kamerat av faren min kommenterte valget: «Skal du sitte foran i en flymaskin hele livet ditt? Du som er så rastløs burde heller kikke på Sjøkrigsskolen. Du har jo alltid vært interessert i det maritime!» Det viste seg å være et veldig bra forslag, sier Sebjørn.  

Faren hans hadde seilt et år i handelsflåten som ung for å komme ut i verden og tjene penger. Ellers hadde ingen i familien maritim karriere som levebrød. 

– Far hadde mange fotos fra året han seilte ute. Kan hende historiene hans inspirerte. Men jeg har alltid vært opptatt av å være på sjøen i fritiden og er det fortsatt. På barneskolen tegnet jeg hele tiden skip med øde øyer og haier i havet rundt, sier Sebjørn.  

Årsaken til at han søkte jobb i Höegh var mangfoldet av båter han fikk bryne seg på.  

– Rederiet hadde et veldig godt renommé og de opererte forskjellig tonnasje den gangen. Jeg kunne lære alt på et sted; cruise, tørrlast, linjeskip, kjøleskip, bilbåter og gassfrakt, sier Sebjørn.  

Hva slags skip var det han tegnet på barneskolen? Lignet de på dagens bilskip?  

– Cruiseskip var idealet i barndommen. Fortsatt beundrer jeg de gamle ærverdige cruiseskipene med lang fin baug og linjevakkert design. Etter hvert som årene har gått har jeg lært meg å sette pris på skip som fungerer etter sin hensikt og er sikre, sier Dahl og ser frem mot å gå om bord i det siste nye.