Proteksjonisme på norsk sokkel?

Sjømannsorganisasjonene har tatt til orde for at det skal gjelde norske lønns- og arbeidsvilkår for alle skip på norsk sokkel. Samtidig har Industri Energi lansert en kampanje for at det de kaller «flerbruksfartøy» skal underlegges norsk arbeidsmiljølov. Selv om forslagene har forskjellige utgangspunkt og berører forskjellige temaer, har de til felles at de vil svekke norsk sokkels konkurransedyktighet og neppe skape flere norske arbeidsplasser.

Alle vi som jobber i det norske maritime miljøet er bekymret og berørt av det dramatiske fallet i offshore-aktiviteter. I dag ligger om lag hvert tredje skip i den norskkontrollerte offshore-flåten og halvparten av riggene på norsk sokkel i opplag. Tusenvis av ansatte om bord og på land er oppsagt eller permittert.  Flere offshorerederier har gått konkurs, og vi ser nå omfattende restruktureringer både på selskaps- og eiersiden. Samtidig varsler store internasjonale oljeselskaper at de trapper ned eller trekker seg ut av norsk sokkel fordi oljeprisen fremover neppe vil forsvare kostnadene ved å operere her.

I denne situasjonen kommer sjømannsorganisasjonene med krav om norske lønns- og arbeidsvilkår for å skjerme norske sjøfolk mot konkurranse fra utlendinger. I dag er om lag 80 prosent av sjøfolkene på norsk sokkel fra Norge. Denne andelen ser ut til å holde seg relativt stabil til tross for den betydelige nedbemanningen vi har sett siden kollapsen i oljeprisene.

Industri Energi har på sin side lansert en kampanje der de hevder at det hersker «lovløse tilstander» for det de kaller «flerbruksfartøyer» på norsk sokkel. Dette er en helt grunnløs påstand. For det første har betegnelsen «flerbruksfartøyer» verken noen juridisk, kommersiell eller operativ definisjon, utover at mange fartøyer ganske åpenbart kan brukes til flere formål. For det andre er det ikke tvil om at disse fartøyene er underlagt omfattende og detaljerte krav gjennom internasjonalt regelverk, klasseregler, bransjestandarder og kundekrav. Petroleumstilsynet gjorde en grundig vurdering av dette i fjor høst, og konkluderte med at reglene er «kompliserte, men ikke uklare». For det tredje foreligger det, oss bekjent, ikke noe dokumentasjon som viser at det er flere ulykker per millioner arbeidstimer på disse fartøyene enn det er på rigger eller faste installasjoner. 

En fellesnevner for forslagene er at de vil føre til markedsbarrierer og innlåsingseffekter som svekker konkurransen og er kostnadsdrivende, stikk i strid med det arbeidet som for øvrig pågår for å få ned kostnadene på norsk sokkel. Det vil svekke ytterligere norsk sokkels konkurransekraft og evne til å tiltrekke seg internasjonale aktører, med negative konsekvenser for hele offshore-miljøet her hjemme.  

Forslagene er dessuten folkerettslig problematiske og forbundet med en betydelig utenrikspolitisk nedside. Vi har en av verdens mest velstående og åpne økonomier, og vi er ett av verdens minste land. Vår velstand og konkurransekraft er bygget på at vi har lik og uhindret tilgang til markeder over hele verden.  

Dette vil ikke minst gjelde bidragene fra den norskkontrollerte utenriksflåten, som i dag er større enn noen gang i forrige århundre og som er drivkraften i et av våre viktigste og mest dynamiske næringsmiljøer. I Regjeringens omfattende maritime strategi er det redegjort grundig for dette, og her er det også et bredt sett av politiske tiltak for å videreutvikle vår konkurransekraft og sikre internasjonal markedsadgang.

Norge er et av de land som vil bli rammet hardest av de proteksjonistiske tendensene vi nå ser utvikle seg i mange deler av verden. Det er vanskelig å se hvordan vi skal kunne ha troverdighet i å bekjempe dette, hvis vi selv skalker lukene her hjemme.

Sturla Henriksen
Adm. direktør, Norges Rederiforbund