Norsk skipsfart under Iran-Irak-krigen

NRK Brennpunkt sender 21. mars dokumentaren «Pappas siste reis». - Norske sjømenn har gjennom tidene gjort en stor innsats for den norskkontrollerte utenriksflåten og i krigsherjede områder. Det er alltid sterkt å høre deres historier, sier næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund, Amund Drønen Ringdal.

Iran-Irak-krigen varte fra 22. september 1980 til 20. august 1988. Både Iran og Irak angrep oljetankere og handelsskip fra 1981. Irans viktigste eksportfasilitet var Kargh-øyen i Persiabukten.

Fra mars 1982 til mars 1983 var det hver uke om lag to til tre norske skip ved Kargh-øyen. Det ble i denne perioden ikke meldt om noen episoder på norske skip.

-Under Iran-Irak-krigen var det en tett dialog mellom Rederiforbundet, norske myndigheter og sjømannsorganisasjonene om situasjonen. I august 1982 delte Rederiforbundet Utenriksdepartementets bekymring for utviklingen i området, og forbundet formidlet videre til norske rederier UDs advarsel om seiling i Kargh-området, sier Drønen Ringdal.

Situasjonen endret seg imidlertid i løpet av den samme høsten, noe som førte til at flere andre vestlige land trakk tilbake advarselen.

-I oktober 1982 var det oss bekjent kun norske og japanske myndigheter som opprettholdt advarselen. Rederiforbundet ba da om en revurdering fra UDs side, og myndighetene trakk tilbake advarselen våren 1983, sier Drønen Ringdal.

I NRK Brennpunkt dokumentaren «Pappas siste reis» blir det hevdet at rederiene svartelistet mannskap. 

Rederiforbundet har forsøkt å belyse denne saken så langt det har vært mulig basert på arkivmateriale som foreligger i dag. Vi har begrenset med informasjon om nordmenn som mønstret på utenlandskflagget og -eide skip. Vi er kjent med at et antall norske sjøfolk søkte seg til tjeneste på norske og utenlandske skip i dette området i perioden 1980-88.

Rederiene og kapteinen hadde ansvaret for vurderingen av sikkerhet for skip og mannskap når de seilte i disse områdene.

Sjøfolkene fikk, og får i dag, krigsrisikotillegg når de seiler i risikofylte områder.

Det var en kontinuerlig dialog med sjømannsorganisasjonene. 23. september 1980 ble det innført krigsrisikotillegg for store deler av den persiske gulfen, denne ble innskrenket til den nordligere del av gulfen 22. januar 1982 i lys av den endrede trusselsituasjonen. Kargh-øya var en del av det oppdaterte område. Krigsrisikotillegget var på 200 % av hyren, inkl tillegg.

Det var også anledning for sjøfolk å fratre om ønskelig ifølge den daværende sjømannsloven.

-Vi har ikke funnet dokumentasjon på at det skal ha forekommet svartelisting av mannskap. Det gjeldende regelverket i perioden 1980 til 1988 var sjømannsloven. Den ga ikke sjøfolk som fratrådte sin stilling på grunn av krigsrisiko, nødvendigvis rett til å gjeninntre i sin stilling. Loven har senere blitt endret og i dag har sjøfolk krav på alternativt arbeid, sier Drønen Ringdal. 

Det gjør stort inntrykk å høre historien til Lerøen og hans far. Saken om Olav Lerøy ser imidlertid ikke ut til å handle om rett til fratredelse for en seilende sjømann. Lerøy mønstret på «Susangrid» som ikke var et norskeid skip, men med norsk management. Skipet hadde ifølge Lloyd’s list iransk flagg og iransk eierskap i 1986.

-Norske sjømenn har gjennom tidene gjort en stor innsats for den norskkontrollerte utenriksflåten og i krigsherjede områder. Det er alltid sterkt å høre deres historier. I det norske samfunnet var det generelt liten forståelse for senskader som sjøfolkene fikk. Vi, i likhet med resten av samfunnet, har utviklet gode rutiner for hvordan vi best kan følge opp sjøfolk som seiler i krevende områder og som er med i krigs- eller redningsaksjoner, avslutter Drønen Ringdal.

FAKTA 1984-1988:

I perioden 1984 til 1987 ble det registrert fem angrep på norskeide skip. Ingen skadd.

I 1988 ble det registrert ni angrep på norskeide skip, to skip ble totalskadd og fem omkom 17. mai 1988.