Sikkerhet og beredskap viktig i Regjeringens nordområdestrategi

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Det slår Regjeringen fast i sin nordområdestrategi som ble lagt frem 21. april. Samtidig lanserer de visjonen om et fredelig, skapende og bærekraftig nord. - Nordområdene representerer store muligheter for økonomisk vekst, forskning, utvikling og innovasjon. Det er nødvendig med en helhetlig nordområdestrategi som sikrer koordinering mellom de ulike myndighetsorganenes nordområdeinteresser og som samtidig legger til grunn en bærekraftig utvikling av området, sier næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund, Amund Drønen Ringdal.

I nordområdearbeidet vil Regjeringen prioritere internasjonalt samarbeid, næringsutvikling, kunnskap, infrastruktur, miljøvern, sikkerhet og beredskap.

Nordområdene har vært gjenstand for økende fokus fra mange aktører på grunn av sin betydning for energi, miljø og sikkerhet. Polhavet, de sirkumpolare landområdene og de store elvene i Nord-Russland åpnes nå for stadig mer kommersiell aktivitet og skipstrafikk. Noen av verdens største forekomster av olje, gass, fisk, tømmer, ferskvann, metaller og mineraler blir mer tilgjengelige for en verden som etterspør stadig mer. Óg her krysses viktige geostrategiske interesser.

Norges Rederiforbund ønsker Regjeringens aktive holdning til internasjonalt samarbeid velkommen, og da særlig overfor organisasjoner og institusjoner som FNs internasjonale maritime organisasjon IMO, EU og Arktisk Råd. Rederiforbundet stiller seg videre bak Regjeringens tydelige presisering om at FNs havrettskonvensjon er den folkerettslige overbygningen for all utøvelse av aktivitet i havet, også i arktiske havområder. Det er derfor meget positivt at Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle havretten, ettersom det vil gi forutsigbarhet og stabilitet for alle aktører som opererer i disse farvannene. Det er viktig at det ikke oppstår tvil om at havretten allerede regulerer all aktivitet i arktiske havområder.

- Vi er glade for at Regjeringen er såpass tydelig når det gjelder at havretten gjelder i Arktis, og at man fra norsk side legger opp til en god balanse mellom bærekraftig bruk og vern. Dette er særlig viktig overfor institusjoner som EU, sier Drønen Ringdal.

Norges Rederiforbund ønsker videre avtalen om seismiske undersøkelser inntil og langsmed avgrensningslinjen mellom Norge og Russland velkommen. Det er viktig for aktiviteten i Barentshavet at det foreligger et forutsigbart rammeverk som det er internasjonal enighet om.

Regjeringen viser til at 80 prosent av skipstrafikken i Arktis i dag går i, eller gjennom, områder der Norge har ansvaret for søk- og redningsberedskapen. Videre vises det til tendensen de senere årene om at aktiviteten generelt øker. Mindre havis gjør stadig mer av kyst- og havområdene i nord, særlig rundt Svalbard, tilgjengelige gjennom større deler av året. Denne utviklingen vil fortsette, og vil særlig gjelde maritim aktivitet som skipstrafikk og cruiseturisme, samt fiskeri og havbruk.

- Det kommersielle presset kommer til å øke betydelig i årene som kommer. Regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken, og da særlig fokuset på kunnskap, infrastruktur og beredskap, er viktige for å kunne håndtere aktivitetsøkningen på en sikker, miljøvennlig og effektiv måte, sier Drønen Ringdal.

Norges Rederiforbund mener at en forsvarlig og bærekraftig utvikling i og av nordområdene stiller strenge og særskilte krav til kunnskap om de utfordringer som møter de operasjoner som foretas i området. Samtidig er det viktig at arbeidet med å tilegne seg oppdatert kompetanse kobles til næringslivets behov. Næringslivet investerer i ny teknologi, innehar førstehånds erfaring fra krevende operasjoner, og er en viktig bidragsyter når nye industristandarder skal settes. Norges Rederiforbund har derfor selv deltatt aktivt i, eller bidratt til opprettelsen og videreføringen av flere initiativer som bidrar til økt kunnskap om områder som er viktige for å sikre en bærekraftig utvikling i nord, herunder Arctic Business Council, Centre for High North Logistics, Business Index North og prosjektet Søk og redning i nordområdene (SARiNOR).

Regjeringen slår fast at infrastruktur er en forutsetning for vekst og grønn omstilling, og at miljøvern, sikkerhet og beredskap er viktig for å sikre at aktiviteten i nordområdene foregår på forsvarlig måte. Dette kan Rederiforbundet stille seg utvetydig bak. Samtidig er det viktig at Regjeringen følger opp med konkrete tiltak som understøtter dette. Skal Norge utnytte de betydelige naturressursene og ivareta våre utenrikspolitiske interesser i nordområdene, må sikkerhets- og beredskapskapasiteten være verdensledende og riktig dimensjonert. Videre må det satses på utbygging av infrastruktur for alt fra kommunikasjons- og navigasjonssystemer til ulike typer basefunksjoner for søk, redning, reparasjon, vedlikehold og forsyninger. Gjør man dette vil man bidra til å skape den tryggheten og forutsigbarheten som er nødvendig for de som har sitt arbeid, ferdes eller har økonomiske interesser i disse områdene.

 - Beredskap for søk og redning er mer enn å redde mennesker og hindre miljøutslipp. God sikkerhet og beredskap er forutsetninger for bærekraftig vekst i nordområdene, for verdiskaping og sysselsetting, påpeker Drønen Ringdal.

I arbeidet med å identifisere forbedringspotensialet innenfor søk og redning, overlevelse i kaldt klima, kommunikasjon og delt situasjonsforståelse ved redningsoperasjoner, anser Norges Rederiforbund SARiNOR-prosjektet som en av de viktigste innsatsene som er foretatt de senere årene. SARiNOR-rapporten, som ble lansert i fjor høst, kommer med en rekke anbefalinger på hvilke tiltak som er nødvendige for å heve beredskapskapasiteten til et hensiktsmessig nivå. Investeringer i satellittbaserte kommunikasjonssystemer, værradar på Svalbard, økt tilstedeværelse av beredskapsskip for søk, redning og oljevern, mer trening og felles øvelser, for å nevne noen.

- Det er veldig positivt at Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning for satellittbasert kommunikasjonssystem i nordområdene. Vi mener at denne, når den nå har gjennomgått nødvendig kvalitetssikring, følges opp sammen med de anbefalingene som har fremkommet i arbeidet med SARiNOR-prosjektet, sier Drønen Ringdal.

Regjeringen vil for øvrig fortsette å jobbe i både IMO og Arktisk Råd for en harmonisert implementering av Polarkoden globalt. Norges Rederiforbund, som fra starten av har vært en sterk pådriver for koden, støtter dette arbeidet. Samtidig må man sikre seg at gapet mellom Polarkodens krav til rederienes operasjoner og rederienes muligheter for å oppnå disse kravene tettes. Eksempelvis stiller Polarkoden krav om at man skal overleve i fem døgn ved et eventuelt forlis. Med dagens utstyr er dette tilnærmet umulig i islagte eller særdeles kalde områder.

Norges Rederiforbund ser frem til å bidra til at norske myndigheter oppfyller den visjonen man har satt seg i nordområdestrategien.