- Nasjonal Transportplan ikke i tråd med ambisjonene

Forslaget til Nasjonal transportplan, som ble lagt frem 5. april, fordeler over 1 000 mrd. kroner til ulike samferdselsformål de kommende 12 årene. Kun 4,6 mrd. kroner av disse settes av som tilskudd til den mest energieffektive og samfunnsøkonomisk lønnsomme transportformen - sjøtransporten. - Det er skuffende at de tverrpolitiske ambisjonene for økt konkurransekraft for sjøtransporten ikke gjenspeiles når de langsiktige prioriteringene i transportpolitikken legges, sier næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund, Amund Drønen Ringdal.

Stortinget har enstemmig vedtatt at sjøtransporten skal få en mer fremtredende rolle i Nasjonal transportplan for 2018 – 2029. Stortinget har satt som mål at minimum 30 prosent av transportarbeidet på vei, på strekninger over 300 km, skal flyttes over på sjø eller bane innen 2030, og at dette målet skal være 50 prosent innen 2050.

- Forslaget til ny Nasjonal transportplan gir dårlige forutsetninger for å nå dette målet. Nedtrapping av incentivordningen for godsoverføring, ingen forenklinger eller reduksjoner i avgifter og gebyrer, og kun mindre investeringer knyttet til ny og eksisterende infrastruktur svekker konkurranseevnen til sjøtransporten mot andre transportformer.

Sjøtransporten står for om lag 80 prosent av transportarbeidet i Norge, og er helt avgjørende for konkurranseevnen til norsk industri. Fremtidig vekst i eksportrettet industri, som havbruk, vil utløse et transportbehov som langt overgår kapasiteten til vei- og banenettet.

- Landtransporten klarer ikke alene å ta unna fremtidens transportbehov. Det er samspillet mellom de ulike transportformene som vil avgjøre om vi lykkes med å nå overordnede klimamål og grønnere transport. Her spiller sjøtransporten en vesentlig rolle for å sikre en klimavennlig og samfunnsøkonomisk effektiv transportform for den enorme transportveksten vi vil se de neste tiårene, sier Ringdal.

Forskjellsbehandlingen av sjøtransporten må fjernes
Sjøtransportens infrastruktur og beredskap er i dag i stor grad brukerfinansiert gjennom gebyrer og avgifter. For vei og bane finansieres dette stort sett gjennom skatteseddelen eller privatbilisme. Dette er en kraftig favorisering av godstransport på land.

- Det er et paradoks at den mest klima- og miljøvennlige måten å flytte gods på er den som har den tyngste myndighetspålagte byrden. Dersom det er et reelt politisk ønske om å flytte gods fra vei til sjø, er bedring av avgifts- og gebyrregimet et godt sted å starte. Det er skuffende at det ikke legges opp til et mer konkurransedyktig avgifts- og gebyrregime for sjøfarten, sier Ringdal.

Avgiftene knyttet til sikkerhet og beredskap går i all hovedsak til å finansiere lostjenesten. Totalt beløper dette seg til over 800 millioner kroner i året. Lostjenesten var inntil nylig fullfinansiert av næringen. Etter 2016 dekker staten om lag 10 prosent av regningen.

- Det er store effektiviseringsmuligheter for lostjenesten. Samtidig blir en rekke initiativ til å effektivisere lostjenesten stoppet på grunn av distriktspolitiske hensyn. Det at det er politikerne som bestemmer omfanget av tjenesten og næringen som betaler regningen gir ingen incentiv for effektivisering. Dette har gjort at ordningen, tross forbedringer, fortsatt er ineffektiv og for stor i omfang, noe som svekker sjøfarten, sier Ringdal.

Behov for fullfinansiering av incentivordning for godsoverføring fra vei til sjø
Sjøtransport er en energieffektiv transportform og et skip kan løfte 200 til 300 lastebiler av veien. Mer gods fra vei til sjø vil også gi store klimaeffekter. I følge en DNV GL-rapport som kom høsten 2016 kan CO2-utslippene reduseres med om lag 54 - 80 prosent dersom man flytter godset på et miljøvennlig skip fremfor på trailer.

- Sjøtransporten er den mest klimavennlige transportformen. Det vil i tillegg bli mindre køer, færre ulykker og redusert veislitasje. Dette gjør godsoverføring til et klima- og transportpolitisk kinderegg, sier Ringdal.

I Nasjonal transportplan blir det satt av 1,7 mrd. kroner til incentivordningen for godsoverføring som ble lansert i februar. Ordningen skal gi støtte til rederier som beviselig flytter gods av veien og over på sjø, tilsvarende den samfunnsøkonomiske gevinsten det utløser. Bevilgningen innebærer en støtteramme på 100 mill. kroner i året de nærmeste årene. Dersom ordningen skal opprettholdes på dagens nivå, må det bevilges 164 mill. kroner i 2019. Dette er dermed i realiteten en nedtrapping av ordningen frem til 2019. Samtidig legges det opp til en opptrapping etter seks år, og at ordningen blir varig.

- Det er skuffende at den årlige bevilgningen til incentivordningen svekkes i Nasjonal transportplan. Incentivordningen for godsoverføring har vært en ordning ønsket av næringen og vareeiere for å stimulere til å bruke den mest klimavennlige transportformen, nemlig sjøtransporten. Samtidig er det positivt at det legges opp til at ordningen blir varig, og at den skal trappes opp etter seks år, sier Ringdal.

Behov for mer effektive havner
Norskekysten er dekket av mange små og store havner. Rederiforbundet mener det er behov for større, mer effektive og spesialiserte havner. Større havner vil kunne ta større skip, og dermed gi lavere enhetskostnader som gjør det billigere å velge sjøtransport fremfor trailer. Rederiforbundet mener det er bra at det settes av 2 mrd. kroner til havnesamarbeid og mer effektive havner.

- Større og mer spesialiserte havner vil være en viktig forutsetning for å styrke sjøtransportens konkurransekraft. Mer effektive havner vil kunne redusere tidsbruken og kostnadene, som er to av de største konkurranseulempene til sjøtransporten. Vi trenger havner som har styrke til å ta i bruk automatiserte og digitale løsninger. Derfor trenger vi økt havnesamarbeid med siktemål om å få mer effektive havner, sier Ringdal.

Stort tro på nødvendige grep
Rederiforbundet mener det er behov for at Stortinget tar nødvendige grep i behandlingen av Nasjonal transportplan som vil stimulere til å flytte mer gods fra land til sjø. Særlig knyttet til avgifter, incentivordning og effektivisering av lostjenesten, mener Rederiforbundet det er mye å hente.

- Med tverrpolitiske ambisjoner om godsoverføring fra land til sjø, bør det ikke være vanskelig å få til endringer som styrker sjøtransportens konkurransekraft opp mot de andre transportformene. Stortinget har vært svært ambisiøse på sjøtransportens vegne, og behandlingen av Nasjonal transportplan vil gi den beste anledningen til å få på plass konkrete endringer som bidrar til å flytte gods fra land til sjø, avslutter Ringdal.