Tilsvar DN: Statoils dominerende posisjon

DNs leder 16. juni om Statoil bommer ganske solid i sin tilnærming. Diskusjonen om Statoil handler ikke om at oljekrisen er noe særnorsk fenomen eller at det skal «legges en beskyttende hånd over norsk leverandørindustri». Diskusjonen handler om at selskapet utnytter sin priviligerte og dominerende posisjon på en måte som ikke er i samfunnets interesse. Derfor er det nødvendig med en ny og bred diskusjon om selskapets rolle og ansvar.

Der et sterkt Statoil har vært viktig for å ivareta disse hensyn, ser vi nå et dominerende og for sterkt Statoil.  Det er et Statoil som i praksis er frikoblet fra politisk eierstyring, og der ledelsen ikke forfølger andre overordnede mål enn å maksimere selskapets aksjonærverdier.  Det er et selskap som i kraft av sin posisjon og agering truer med å svekke de hensynene det ble etablert for å ivareta.

Det er denne debatten som nå må tas, og DN har tidligere selv meget presist og overbevisende forklart hvorfor.  I avisens lederartikkel 8. april 2011 heter det at «..Statoil er for mektig», og videre: «..Resultatet er at Statoil har kontroll på rundt 80 pst av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel.  Dermed er det lite konkurranse om gode løsninger og ulik teknologi.  Det er få å spille på for leverandørene.  Og det er få som kan fortelle politikere og beslutningstagere om de ulike mulighetene.»

Nettopp. Det er overraskende at DN nå tar så lett på disse grunnleggende utfordringene, og tar til inntekt for sitt syn at energiministeren «..er klar på at det er uaktuelt å drive politisk eierstyring av Statoil».  Det ville vært oppsiktsvekkende om Tord Lien skulle sagt noe annet.  En hver ytring fra hans side i en annen retning kunne jo ha rasert selskapets aksjonærverdier.

Derfor er det Stortinget som må ta den debatten som KrF nå fortjenestefullt tar initiativ til.