Statoils privilegerte og dominerende posisjon

Diskusjonen om Statoil handler ikke om at oljekrisen er noe særnorsk fenomen eller at det skal «legges en beskyttende hånd over norsk leverandørindustri». Diskusjonen handler om at selskapet utnytter sin privilegerte og dominerende posisjon på en måte som ikke er i samfunnets interesse. Derfor er det nødvendig med en ny og bred diskusjon om selskapets rolle og ansvar.

For to uker siden sa Sturla Henriksen til Sysla at Statoil står i fare for å påføre den norske leverandørindustrien alvorlig skade i sin iver etter å kutte kostnader, og mente en betydelig del av den kostnadsreduksjonen Statoil har i dag er med grunnlag i at det er leverandørindustrien som har tatt belastningen.

Dette gjentok han i Dagens Næringsliv 15. juni 2016:

– Det er ikke en oppskrift på god samfunnsøkonomi at en aktør får tildelt en nærmest monopolstilling og styrer dette etter rene kommersielle egeninteresser.

Statoils størrelse og posisjon har vært et politisk tema siden selskapet ble etablert, og var en bekymring både på Stortinget og i store deler av norsk næringsliv under fusjonen med Hydro i 2007 og i behandlingen av Petroleumsmeldingen i 2011. 

– Alle de bekymringene har slått til med god margin. Derfor er det nå svært viktig at vi får en ny og bred prinsipiell diskusjon om Statoils rolle, sier han til avisen.

KrFs representant i næringskomiteen, Line Henriette Hjemdal, var sentral i Stortingets arbeid med Statoil/Hydro-fusjonen i 2007. Den gangen advarte hun og KrF mot konsekvensene av at Statoil ville bli en for mektig aktør, skriver avisen.

Nå har Hjemdal gjennom en interpellasjon i Stortinget tatt initiativ til en debatt om Statoils dominerende rolle.