Konkurransepolitiske utfordringer på norsk sokkel

Konkurransesituasjonen på norsk sokkel har vært et politisk tema siden Statoil og Hydro ble fusjonert i 2007. Konkurransetilsynet har på oppdrag av næringsminister Monica Mæland utredet konkurranseforholdene i petroleumsnæringen og rapporten ble offentlig 5. oktober. – Rapporten gir en generell konkurranserettslig beskrivelse av forholdene på sokkelen. Den går 'ikke inn i enkeltaktørers adferd', og den tar heller ikke for seg de store samfunnsmessige og industrielle konsekvensene av Statoils posisjon. Det er denne diskusjonen som det er behov for å ta nå, sier Amund Drønen Ringdal, næringspolitisk direktør i Norges Rederiforbund.

Statoils størrelse og posisjon har vært et politisk tema siden selskapet ble etablert. Det ble uttrykt bekymring rundt den sterke posisjonen Statoil ville få etter fusjonen med Hydro, både i forbindelse med stortingsbehandlingen i 2007 og i behandlingen av Petroleumsmeldingen i 2011. Et samlet storting ytret en bekymring om at sammenslåingen ville kunne gi negative konsekvenser for leverandørindustrien.

– Diskusjonen om Statoil handler ikke om at oljekrisen er noe særnorsk fenomen eller at det skal «legges en beskyttende hånd over norsk leverandørindustri». Diskusjonen handler om at selskapet utnytter sin privilegerte og dominerende posisjon på en måte som ikke er i samfunnets interesse, sier Drønen Ringdal.

Statoil er Nordens største selskap og helt dominerende på norsk sokkel. Deres virksomhet står for over 70 prosent av produksjonen (inkl. SDØE).

- Statoil har blitt gitt privilegier helt siden selskapet ble etablert. Siden den gang har selskapet blitt det dominerende selskapet på norsk sokkel. Det er ingen oppskrift på god samfunnsøkonomi at en aktør får tildelt en nærmest monopolstilling på norsk sokkel og styrer dette etter rene kommersielle egeninteresser. Den kommende debatten i Stortinget vil derfor bli svært viktig, sier Drønen Ringdal.

Les rapporten her.