Sier nei til beaching av skip

Norsk skipsfart kjennetegnes av høy kvalitet og et bevisst samfunnsansvar. Det må også gjelde når skip skal resirkuleres etter endt tjeneste på havet. Fra Rederiforbundet har vi gjennom mange år engasjert oss sterkt for å komme til livs uverdige forhold ved opphugging av skip. Som næring kan vi ikke forsvare at skip hugges på en måte som setter helse og miljø i fare. Derfor sier vi, som det første rederiforbund i verden, nei til «beaching» av skip.

Kronikk i Dagens Næringsliv 17. august 2015:

De fleste skip har en levetid på 25-30 år før redusert effektivitet, økt slitasje og kostbare reparasjoner gjør det ulønnsomt å drifte skipet videre. Både av kommersielle og miljømessige grunner vil det da gjerne være fornuftig å hugge skipet slik at materialene det er bygget av kan resirkuleres.

Bangladesh, Pakistan og India står i dag for om lag 90 prosent av verdens huggekapasitet for store skip.  Selv om det er betydelige forskjeller mellom huggestedene, er forholdene ved mange av dem helt uforenlige med de forventninger og krav vi i andre sammenheng stiller til helse, miljø og sikkerhet. 

Demontering av skip vil alltid måtte skje i kystsonen, der hav møter land.  Det finnes i dag ingen klar og entydig definisjon av begrepet «beaching».  I sin enkleste form beskriver det en aktivitet der store skip blir kjørt opp på strendene for så å bli manuelt plukket fra hverandre.  Vi definerer «beaching» som «resirkulering av skip der det ikke anvendes faste arrangementer for oppsamling og håndtering av farlig og forurensende avfall».

Det gjør sterkt inntrykk å se arbeidsforholdene ved de såkalte «huggeverftene» på mange av disse strendene.  Det er også et fellestrekk ved «beaching» at skipene strandsettes på en ubeskyttet kystlinje som overflømmes av tidevann med det resultat at miljøskadelige stoffer føres ut i omgivelsene.  Det er ikke faste arrangementer rundt skipene som skal hugges.  Det gjør det vanskelig å benytte kraner og annet tungt verktøy som det normalt vil være behov for ved forsvarlig demontering av store skip.  Virksomheten foregår dermed ofte med stor risiko for arbeidernes liv og helse, og med skade på det ytre miljø. Vi vet også at de faktiske forholdene på mange av disse stedene i liten grad har bedret seg de senere årene.  

Dette er uakseptabelt.  Det hviler et ansvar på både rederier og myndigheter for å sikre en forsvarlig praksis og akseptable standarder for denne industrien.

Norges Rederiforbund har gjennom mange år arbeidet internasjonalt for å bedre standarden innen skipsopphugging.  For en globalisert næring som skipsfarten er det kun et internasjonalt bindende regelverk som vil sikre høyere internasjonale standarder.  Sammen med norske myndigheter har vi derfor vært pådrivere for å etablere et regelverk i regi av FN.  Resultatet ble Hong Kong-konvensjonen fra 2009, som er en milepæl i arbeidet med å bedre forholdene ved opphuggingsverft.  Konvensjonen stiller blant annet krav om dokumenterte planer for å ivareta miljø og sikkerhet for de ansatte.

Så er det en stor utfordring at konvensjonen, seks år etter at den ble vedtatt, fortsatt ikke har trådt i kraft på grunn av manglende godkjenning fra deltakerlandene.  Norge er ett av bare tre land som hittil har ratifisert konvensjonen.  Dette går altfor sent, og Rederiforbundet arbeider aktivt i internasjonale fora for å bidra til fortgang i ratifikasjonsprosessen.  Vi vil bl.a i nær fremtid delta i en delegasjon sammen med det europeiske rederiforbundet, ECSA, til noen av de store asiatiske huggelandene for å initiere en dialog om hva man praktisk kan gjøre for å stimulere til en raskere utvikling i tråd med Hong Kong-konvensjonens bestemmelser.

Vi har og tar samtidig et selvstendig ansvar, og Norges Rederiforbund gir følgende råd til sine medlemmer: 

  • Vi legger til grunn at rederiene har ansvar for sine skip fra «vugge til grav» og må innrette sine disposisjoner i tråd med dette prinsippet. Det gjelder også dersom skipene selges til tredjepart i forkant av resirkuleringen.
  • Vi oppfordrer våre medlemmer til å følge Hong Kong-konvensjonens bestemmelser, selv om disse ennå ikke har trådt i kraft.  Det gjelder også for krav til standarder ved valg av resirkuleringsfasiliteter.
  • Vi fraråder våre medlemmer å resirkulere skip ved verft som bruker «beaching» som metode.

For våre medlemmer er dette et standpunkt som koster penger.  Ved å selge til verft som anvender «beaching» vil man ofte kunne få betalt 3-7 millioner dollar mer per skip enn om man velger fullstandard huggeverft.

Likevel ønsker vi som et av verdens største og sterkeste rederifellesskap å gi et tydelig signal om hva vi forventer av en ansvarlig, miljøvennlig og moderne kvalitetsskipsfart. 

Sturla Henriksen

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund