Et maritimt kompetanseløft

Flere næringslivstopper går i bresjen for en maritim skolestafett - et initiativ fra Norges Rederiforbund for å få flere unge inn i norsk skipsbransje. Gunvor Ulstein, Thomas Wilhelmsen og Njål Sævik snakker i Dagbladet Magasinet om kompetanse, omstilling, og hvilke utfordringer og muligheter de ser for norsk skipsfart i fremtiden.

«Når jeg blir stor skal jeg bli skipper som du», sier jenta på filmen som flimrer over et stort lerret. I salen sitter en skoleklasse på bedriftsbesøk hos Ulstein Group i Ulsteinvik på Sunnmøre.

Ved siden av står konsernsjef Gunvor Ulstein (45) og håper filmen - og hennes foredrag - skal inspirere de unge til å velge skipsfarten som yrkesvei. «Å skape morgendagens løsninger», har hun kalt foredraget som hun stadig presenterer for ungdom som kommer på besøk.

Bransjen satser for fullt på å utvikle ny teknologi. Kort sagt, det er et hav av muligheter.

-Vi har en livskraftig maritim klynge, og slik har vi greid å skape vekst, sier Gunvor Ulstein og skuer utover samlingen med ungdommer.
 
-Norge kan lede an. Men vi må urbanisere oss mer enn vi har gjort til nå. Mye av ingrediensene for å lykkes er hardt arbeid. Det er kanskje ikke et uttrykk som ruler, men… det handler om å få til noe etter at du har øvd og øvd. Når Marit Bjørgen har kommet i mål ser hun løpet sitt en gang til for å bli bedre. Det samme gjør vi. Taper vi en kontrakt, må vi finne ut hvorfor.

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen, understreker betydningen av forbundets maritime skolestafett.
 
-Vi trenger et maritimt kunnskapsløft. Å jobbe i denne industrien er noe langt mer enn å være sjømann. Du kan også være interessert i teknologi, økonomi og jus.

I dag jobber mer enn 105 000 mennesker i den maritime næringen i Norge. Inntektene næringen bringer med seg til samfunnet er på hele 160 milliarder kroner. I dag teller den norske flåten 1800 skip, en økning på over 150 de siste ti åra. Samlet omsetning i norske rederier vil i år bli på 265 milliarder kroner, viser konjunkturrapporten fra Norges Rederiforbund. Og pilene peker oppover. Sju av ti rederier forventer høyere inntjening i år enn i fjor, og tre av ti vil øke bemanningen.

Men veksten er avhengig av langsiktig rekruttering helt fra barnehage og oppover, ifølge Gunvor Ulstein. Da hun ble konsernsjef bare 29 år gammel var det for å overta familiebedriften.

-Det er på godt og vondt. Jeg tror det er den beste eierformen hvis familien greier å løse dette på en god måte. For når vi går fra det rasjonelle til det følelsesmessige skjer det noe, da er vi nødt til å gå inn for at dette skal vi klare.

Thomas Wilhelmsen (40) er en av dem som gjerne bidrar til å gjøre den maritime næringen mer attraktiv for ungdom. Som femte generasjon i det ærverdige industrikonsernet som ble etablert i Tønsberg i 1861, har han vært med på å utvikle en virksomhet som foruten tradisjonell shipping også driver med logistikk og maritime tjenester. Da han overtok som konsernsjef bare 36 år gammel høsten 2010, var det for å styre en verdensomspennende virksomhet. Konsernet, som har kontorer over hele kloden, leverer varer og tjenester til hele verdens handelsflåte.

Wilhelmsen ser at shipping og rederbransjen oppfattes som et konservativt system. Mindre kjent er det kanskje at bransjen utvikler seg hele tida, både i forhold til teknologi, miljø og ikke minst mennesker og kompetanse.

-Siden vi har kontor i 75 land er vi midt i sentrum for mange av verdens begivenheter. Et av våre skip bidrar til å frakte kjemiske våpen ut av Syria, og vi var i Ukraina da det smalt der. Vi har kontor i Thailand, og ble rammet av flomkatastrofen på Filippinene, tsunamien i Japan og tørken i Australia. Så det er alltid en internasjonal hendelse som påvirker oss på en eller annen måte.

Njål Sævik (44) står foran en monter i inngangspartiet i forretningsbygget i stein og stål som ligger som en kube på Mjølstadneset i Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal. Hjørnekontoret til toppsjefen i Havila shipping har vid utsikt utover havna.

-Vi vinner på de mest avanserte fartøyene. Der hevder vi oss blant de aller beste i verden, sier Sævik.
 
Han er optimist når det kommer til rederibransjen. Det gjelder å utvikle nye teknologi og fortsatt være banebrytende.

-Det er godt vi ikke alltid vet hvor utfordrende det blir. Da finanskrisen kom var det tøft, men vi jobbet oss gjennom det. I 2011 begynte det å løsne. Men det er fint å være med på å utvikle bedriften og samfunnet.

Halvparten av den norske flåten er engasjert i transport av mennesker og varer, den andre med utvinning av olje og gass. I nær framtid vil norske fartøyer også drive med operasjoner under havet.

-Årsaken til at norsk skipsfart er i vinden og står sterkere enn noen gang skyldes ene og alene den maritime kompetansen, altså kunnskapen næringen har bygd opp. Det er fortrinnet vårt, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Sturla Henriksen.

-Her er det et komplekst, tett maritimt miljø. Det er uformelle samarbeidskultureer og relativt korte geografiske og sosiale avstander. Folk snakker sammen, de flytter rundt i det maritime jobbmarkedet, sier Henriksen.